![\"\"](\"https:\/\/www.hostelworld.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/tummytumms_2021-07-27_3855119054-945x1024.jpg\")
<\/p>\nN\u00e5r folk begir seg ut p\u00e5 en soloreise, liker jeg \u00e5 tro at de fleste starter p\u00e5 samme m\u00e5te som meg: planlegge, planlegge, planlegge. Jeg unders\u00f8kte alt fra fergetider til togplasser, aktiviteter som var tilgjengelige hver dag, supermarkeder i n\u00e6rheten og s\u00f8te kafeer. P\u00e5 en m\u00e5te tok dette bort noe av magien n\u00e5r jeg f\u00f8rst ankom et sted. Jeg kjente allerede til alt rundt meg; de skjulte smugene, snarveiene og hvilke barer som hadde uteplasser med perfekt utsikt. \u00c5 omfavne spontaniteten kan gi fleksibilitet og frihet for deg som reiser alene (og gj\u00f8re reisen din litt mer magisk).<\/p>\n
<\/p>\n
Siden jeg reiste alene, visste jeg at jeg trengte litt <\/em>struktur i hverdagen. Jeg visste at hvis jeg ikke hadde en plan, ville jeg bare sitte der og bli overveldet av alt jeg skulle gj\u00f8re. \u00c5 planlegge alt ga meg en f\u00f8lelse av kontroll. Jeg visste hva som ventet meg p\u00e5 overnattingsstedet, jeg visste hva som kunne holde meg sysselsatt, og jeg hadde en slutt p\u00e5 n\u00e5r jeg skulle v\u00e6re p\u00e5 et bestemt reisem\u00e5l.<\/p>\n Men ikke alt g\u00e5r som planlagt. Noen steder er stengt, dyre eller bare ikke som forventet. Til tross for at hver tur var n\u00f8ye planlagt slik at jeg ikke kunne bli skuffet, var det noen tilfeller der jeg ble det. Jeg hadde satt meg s\u00e5 store forh\u00e5pninger til bestemte opplevelser at jeg f\u00f8lte meg skuffet da det ikke gikk som forventet. For \u00e5 gj\u00f8re det enda verre hadde jeg ingen reserveplan, og jeg f\u00f8lte meg ikke komfortabel eller trygg nok p\u00e5 meg selv til bare \u00e5 ta en spasertur.<\/p>\n Etter hvert som jeg fortsatte \u00e5 reise, ble jeg imidlertid litt mindre rigid. Jeg ble mer komfortabel i mitt eget skinn og vant til \u00e5 reise p\u00e5 egen h\u00e5nd. Jeg trengte ikke lete opp hver eneste estetisk tiltalende kaf\u00e9 eller bar med gode anmeldelser p\u00e5 hvert reisem\u00e5l. Jeg visste at man blir mer avslappet n\u00e5r man reiser alene, men for meg var det to<\/strong> spesifikke opplevelser som fikk meg til \u00e5 endre hele mitt syn p\u00e5 reiser.<\/p>\n Den f\u00f8rste var da jeg dro til Milano<\/a>. Jeg var bare der i to netter f\u00f8r jeg skulle reise til Hellas i noen uker. Jeg hadde egentlig ingen forventninger til Milano, jeg ville bare se p\u00e5 severdighetene og drikke noen gode kopper kaffe. Den f\u00f8rste kvelden var imidlertid langt over forventningene mine. Under middagen p\u00e5 vandrerhjemmet ble jeg kontaktet av noen andre alenereisende som var helt nydelige. Etter at drinkene begynte \u00e5 flyte og karaoken kom i gang, ble det raskt en av de beste kveldene p\u00e5 lenge.<\/p>\n De jeg m\u00f8tte skulle bli noen dager lenger enn meg og bestemte seg for \u00e5 m\u00f8tes i Kroatia<\/a> senere i uken. Da jeg fikk invitasjonen, var min f\u00f8rste reaksjon: “Ja, absolutt!” Selvf\u00f8lgelig ville jeg dra til Kroatia sammen med disse menneskene. For f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge hadde jeg funnet noen jeg virkelig fant tonen med, og jeg ville gjerne ha muligheten til \u00e5 se mer av Europa sammen med dem. Men jeg kunne ikke – jeg hadde andre planer. Jeg fulgte raskt opp med et skuffet “Men jeg kan ikke, jeg har et fly \u00e5 rekke” Turen til Hellas var planlagt og bestilt, og siden jeg aldri har avbestilt noe tidligere, kunne jeg ikke refundere vandrerhjemmet.<\/p>\n Jeg sa til meg selv at det var greit; det er jo dette soloreiser handler om. \u00c5 m\u00f8te kule mennesker og s\u00e5 dra videre til neste reisem\u00e5l. Jeg sa til meg selv at FOMO (fear of missing out) var en naturlig reaksjon, og at jeg ville f\u00e5 nye venner i Hellas. Jeg m\u00f8tte nye mennesker i Hellas, og vi delte fantastiske opplevelser, men jeg tenker fortsatt tilbake p\u00e5 Milano. N\u00e5 har det g\u00e5tt nesten fire \u00e5r, og jeg tenker fortsatt p\u00e5 “hva om jeg hadde dratt til Kroatia?” Ikke for \u00e5 v\u00e6re dramatisk, men den turen kunne ha forandret livet mitt. Det f\u00e5r jeg aldri vite.<\/p>\n Den andre opplevelsen var pandemien. Jeg var i Puerto de la Cruz p\u00e5 Tenerife<\/a> i mars 2020. Jeg hadde f\u00e5tt plass p\u00e5 et utvekslingsopphold hos en spr\u00e5kskole i byen. I bytte mot gratis innkvartering skulle jeg skrive tekster til nettstedet deres og hjelpe til med sosiale medier. Jeg var i Puerto de la Cruz i n\u00f8yaktig \u00e5tte dager f\u00f8r Spania gikk inn i sin strenge covid-19-nedstengning, og de fleste flyvninger til det europeiske fastlandet ble innstilt.<\/p>\n Mens jeg satt i leiligheten min og jobbet hjemmefra, var jeg optimistisk. Jeg tenkte at om noen uker ville det bl\u00e5se over, og jeg ville kunne fortsette \u00e5 reise. Jeg hadde seks uker med reiseplaner foran meg, og jeg ville ikke g\u00e5 ut av planen. Til slutt m\u00e5tte jeg innse at jeg ville bli sittende fast i leiligheten min i overskuelig fremtid.<\/p>\n Jeg begynte \u00e5 stresse. Jeg m\u00e5tte avlyse alt jeg hadde brukt m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 planlegge. Jeg hadde gjort omfattende unders\u00f8kelser og til og med laget regneark over mulige vandrerhjem i Portugal og Spania. Jeg hadde valgt den perfekte plassen p\u00e5 toget fra Barcelona til Madrid og et idyllisk overnattingssted i Porto. \u00c5 avbestille alt var en irriterende og nedsl\u00e5ende oppgave. Det var angstfremkallende, tok for lang tid, og jeg var usikker p\u00e5 om jeg ville f\u00e5 pengene tilbake. Jeg inns\u00e5 snart at jeg aldri mer ville g\u00e5 gjennom prosessen med \u00e5 avbestille s\u00e5 mange ting.<\/p>\n Da grensene begynte \u00e5 \u00e5pne seg, fortsatte jeg \u00e5 reise, men med et nytt perspektiv. N\u00e5r jeg planla reiser, hadde jeg alltid en forklaring p\u00e5 hvorfor jeg overorganiserte alt. “Hva om jeg ikke m\u00f8ter noen? Hva om jeg ikke liker byen? Hva om vandrerhjemmet ikke er s\u00e5 bra som jeg hadde forventet?” Om forventningene mine ikke var meg, hadde jeg i det minste f\u00f8lelsen av \u00e5 vite at tiden min var endelig og at jeg snart kunne dra.<\/p>\n N\u00e5 stiller jeg meg selv de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene, men med en helt annen innstilling. Hvis jeg ikke m\u00f8ter noen, anstrenger jeg meg for \u00e5 gj\u00f8re det. Hvis jeg ikke liker byen, drar jeg tidligere enn forventet eller tar en dagstur til et annet sted. Hvis vandrerhjemmet ikke er som jeg trodde, avbryter jeg oppholdet og booker et annet. Hvis jeg liker et sted, blir jeg, hvis ikke, drar jeg.<\/p>\n \u00c5 omfavne spontaniteten og gi slipp – bare litt – hjalp meg med \u00e5 skape uforglemmelige minner og opplevelser. Det ga meg frihet til \u00e5 gj\u00f8re hva jeg ville. Jeg reiste ikke til destinasjoner basert p\u00e5 rutefly, men p\u00e5 hum\u00f8ret mitt og hvem jeg m\u00f8tte. Jeg f\u00f8lte ikke lenger at jeg gikk glipp av utrolige muligheter, og jeg f\u00f8lte meg ikke lenger begrenset av min egen rigide planlegging.<\/p>\n Selv om jeg fortsatt gj\u00f8r de n\u00f8dvendige unders\u00f8kelsene, som \u00e5 skaffe visum, har jeg v\u00e6rt langt mer laissez-faire og eventyrlysten p\u00e5 reisene mine. Jeg har ikke blitt skuffet, og jeg har ikke opplevd noen stor FOMO. Jeg f\u00f8ler meg mer fri, trygg og komfortabel med meg selv. Jeg f\u00f8ler meg ikke lenger utenfor n\u00e5r folk jeg har m\u00f8tt, inviterer meg med p\u00e5 en tur i siste liten. Jeg trenger ikke lenger \u00e5 takke nei.<\/p>\n Jeg l\u00e6rte at det alltid vil v\u00e6re en seng p\u00e5 vandrerhjemmet, og at det alltid vil v\u00e6re et fly \u00e5 ta eller en buss \u00e5 hoppe p\u00e5. Visse byer kommer til \u00e5 eksistere i mange \u00e5r fremover, men visse opplevelser kommer ikke til \u00e5 eksistere. For en av de f\u00e5 gangene i mitt liv l\u00e6rte jeg \u00e5 si “Don’t think, just do”<\/strong><\/p>\n N\u00e5r folk begir seg ut p\u00e5 en soloreise, liker jeg \u00e5 tro at de fleste starter p\u00e5 samme m\u00e5te som meg: planlegge, planlegge, planlegge. Jeg unders\u00f8kte alt fra fergetider til togplasser, aktiviteter som var tilgjengelige hver dag, supermarkeder i n\u00e6rheten og s\u00f8te kafeer. P\u00e5 en m\u00e5te tok dette bort noe av magien n\u00e5r jeg f\u00f8rst…<\/p>\n","protected":false},"author":163,"featured_media":148822,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[234949],"tags":[],"class_list":["post-262825","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-inspire-me","wpbf-post"],"yoast_head":"\nSpontanitet \u00e5pner for nye opplevelser<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.hostelworld.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/jamieeroberts_2018-05-17_2948205002-1024x767.jpg\")
<\/p>\nIngen planlegging = ingen avbestilling i siste liten<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.hostelworld.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/andreas-m-Kfj3hj4ye9o-unsplash.jpg\")
<\/p>\nSlik har jeg blitt en mer spontan reisende<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.hostelworld.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/ADSC03362-1-1024x722.jpg\")
<\/p>\nLast ned Hostelworld-appen for \u00e5 begynne \u00e5 treffe folk med en gang du booker<\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.hostelworld.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2017\/01\/App-IOS-1.png\")
<\/a><\/h4>\n
\n![\"\"](\"https:\/\/www.hostelworld.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2017\/01\/App-google-1.png\")
<\/a><\/p>\n<\/h3>\n
Du vil kanskje ogs\u00e5 like…<\/strong><\/span><\/h3>\n
Hvordan jeg oppdaget at jeg var nevrodivergent mens jeg var p\u00e5 soloreise<\/a><\/h3>\n
10 utfordringer for en som reiser alene<\/a><\/strong><\/span><\/h3>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"