{"id":268548,"date":"2016-11-22T16:22:16","date_gmt":"2016-11-22T16:22:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.hostelworld.com\/blog\/getting-inked-by-the-legendary-tribal-tattooist-whang-od\/"},"modified":"2023-11-29T20:49:55","modified_gmt":"2023-11-29T20:49:55","slug":"bli-tatovert-av-den-legendariske-tribaltatov%c3%b8ren-whang-od","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.hostelworld.com\/blog\/nn\/bli-tatovert-av-den-legendariske-tribaltatov%c3%b8ren-whang-od\/","title":{"rendered":"Bli tatovert av den legendariske tribaltatov\u00f8ren Whang Od"},"content":{"rendered":"

En gang i tiden var de f\u00f8rste kjente tatoveringene forbeholdt stammegrupper, og de var en viktig kilde til informasjon: De viste hvilken stamme du tilh\u00f8rte og hvilken plass du hadde i den. \u00c5 ha den rette tatoveringen kunne bokstavelig talt bety liv eller d\u00f8d.
\nSpoler vi noen \u00e5rtusener frem i tid, kan en tatovering bety lite annet enn “jeg drakk meg full i Malaga og v\u00e5knet opp med denne kinesiske menyen p\u00e5 armen”.<\/em> Men det er fortsatt mulig \u00e5 f\u00e5 en tatovering med mening, en tatovering som forteller en historie om reisene dine. Slik f\u00e5r du en tribal-tatovering av den legendariske Whang Od, en Kalinga-tatov\u00f8r som bor dypt inne i den filippinske jungelen.<\/p>\n

Ryktene om den filippinske mesteren i tribaltatovering<\/h2>\n

\"how
\nFor nesten ti \u00e5r siden h\u00f8rte jeg for f\u00f8rste gang hviskende rykter om en legendarisk tatoveringsmester som levde dypt inne i jungelen p\u00e5 Filippinene, men avfeide det som en vandrehistorie. Tanken ble imidlertid hengende ved meg, og jeg klarte ikke helt \u00e5 legge den fra meg. Tenk om det var <\/em>sant…?
\nNesten ti \u00e5r senere er jeg p\u00e5 vei til Filippinene. Jeg visste bare at jeg m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 spore opp den legendariske Kalinga-tatov\u00f8ren Whang Od. Jeg har alltid v\u00e6rt interessert i stammekulturer og -skikker, og sjansen til \u00e5 m\u00f8te en levende legende som henne var for god til \u00e5 la g\u00e5 fra seg. Jeg forh\u00f8rte meg m\u00e5lbevisst hos de f\u00e5 personene jeg kjente i landet, og vendte hver stein. De spurte venner som igjen spurte venners venner, og til slutt, akkurat da h\u00e5pet var i ferd med \u00e5 svinne hen, hadde jeg en ledetr\u00e5d!<\/p>\n

P\u00e5 leting etter Whang Od, den siste av Butbut-stammetatov\u00f8rene<\/strong><\/h2>\n

\"how
\nWhang Od kommer fra Butbut-stammen, en legendarisk gruppe stammekrigere som en gang i tiden var kjent for sine hodejegerkriger og sitt voldsomme mot mot inntrengere som fors\u00f8kte \u00e5 ta seg inn i landet deres. Japanerne fors\u00f8kte \u00e5 sl\u00e5 leir i n\u00e6rheten under 2. verdenskrig, men trakk seg tilbake fra jungelen og slikket s\u00e5rene sine, kort sagt: Butbut er ikke til \u00e5 sp\u00f8ke med.
\nDen st\u00f8rste vanskeligheten med \u00e5 n\u00e5 Whang Od er \u00e5 finne frem til henne. Inntil nylig fantes det sv\u00e6rt lite informasjon p\u00e5 nettet, og det kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne frem til henne n\u00e5r man vandret langs jungelstier p\u00e5 jakt etter “landsbyen p\u00e5 toppen av \u00e5sen”.
\nMin venn Pot Pot, en kjent journalist fra Manila, tilb\u00f8d seg \u00e5 v\u00e6re min guide og ta meg med inn i jungelen, ettersom han snakket litt Kalinga og kunne introdusere meg for Whang Od. I en dag og en natt kj\u00f8rte vi i skr\u00f8pelige busser og overfylte jeepneyer, sittende p\u00e5 taket under den stekende solen, med ryggsekken min mellom meg og det sk\u00e5ldede metallet. Til slutt, etter endel\u00f8se fjellsvinger forbi smaragdgr\u00f8nne rismarker, brusende elver og en vennlig lokalbefolkning, kom vi trygt frem … midt i ingenmannsland.
\nMed ryggsekken p\u00e5 skuldrene fulgte jeg Pot Pot inn i jungelen og inn i det ukjente..<\/p>\n

Landsbyen p\u00e5 toppen av en \u00e5s, dypt inne i den filippinske jungelen..<\/strong><\/h2>\n

\"how
\nAkkurat i det det begynte \u00e5 m\u00f8rkne, ankom vi landsbyen Buscalan. Jeg passerte en gruppe stammeungdommer, en av dem med en falmet Guns and Roses-T-skjorte, og gikk bort til sjamanens hytte, som var utsmykket med dyrehodeskaller.
\nPot Pot gikk i gang med \u00e5 presentere seg, og jeg smilte som en galning og h\u00e5ndhilste p\u00e5 alle som n\u00e6rmet seg. De en gang s\u00e5 fryktinngytende krigerne viste seg \u00e5 v\u00e6re utrolig gjestfrie, selv om de var noe forundret over at en blek utlending hadde reist s\u00e5 langt for blekk.
\n“Har de ikke tatoveringer i England?”<\/em> spurte en av landsbyboerne.
\n“Jo, men vi har ikke s\u00e5 mange tatov\u00f8rer”<\/em>, svarte jeg.
\nJeg ble vist til en av de lokales trehytte og fikk ris og kylling, villsvin og b\u00f8nner. Tr\u00f8tt etter en lang dags reise sov jeg p\u00e5 gulvet mens m\u00e5nen skinte inn gjennom det \u00e5pne vinduet.<\/p>\n

M\u00f8te med den legendariske stammetatoveringskunstneren Whang Od<\/strong><\/h2>\n

\"how
\nNeste morgen v\u00e5knet jeg av lyden av en hane og kikket ut gjennom vinduet. Klokken var knapt halv sju, men allerede var det liv i landsbyen mens folk gjorde sine daglige gj\u00f8rem\u00e5l. Jeg hadde ikke noe telefonsignal, og den “virkelige verden” f\u00f8ltes som en fjern verden – det f\u00f8ltes helt befriende.
\nEtter frokost ble jeg tatt med til den legendariske Whang Od. Gjemt bak en kullsvart hettegenser, med armene som avsl\u00f8rte snirklete, bl\u00e5 og svarte tatoveringer p\u00e5 hver eneste centimeter av huden, s\u00e5 hun p\u00e5 meg med kullsvarte \u00f8yne som r\u00f8pet en humoristisk \u00e5nd i den aldrende kroppen. Whang Od er nitti-ni \u00e5r gammel og den siste n\u00e5levende Mambabatok, en mester i stammetatovering. Hun er morsom, rask og overraskende kvikk, og hvis hun ikke liker deg, f\u00e5r hun deg til \u00e5 bl\u00f8.
\nI Kalinga-tradisjonen er det Mambabatok som velger utformingen av tatoveringen. I tr\u00e5d med denne tradisjonen gjorde jeg bare tegn til at jeg ville foretrekke \u00e5 ha motivet p\u00e5 armen i stedet for for eksempel i pannen, og s\u00e5 satte hun i gang.
\nHun sa noe p\u00e5 kalinga, og Pot Pot lo og ba meg sette meg ned. Jeg satte meg p\u00e5 huk p\u00e5 en liten trekrakk, og hun begynte \u00e5 velge en skarp sitrontorn, stakk den inn i en pinne, dyppet den i en blanding av vann, kull og magi og la den over armen min.
\nHun s\u00e5 p\u00e5 meg et halvt sekund, smilte og begynte \u00e5 banke med en liten bambushammer. Jeg s\u00e5 fascinert p\u00e5 mens armen min ble gjennomhullet av en rekke hull fylt med blekk. Sakte, men sikkert ble motivet tydelig. Det var en bregne, et symbol p\u00e5 det \u00e5 bli voksen og fruktbarhet..<\/p>\n

Tradisjonelle hammertatoveringer er overraskende smertefrie<\/strong><\/h2>\n

\"how
\nDet gjorde ikke vondt i det hele tatt. Prosessen var faktisk langt mindre p\u00e5trengende enn med moderne tatoveringspistoler, og lyden av trehammeren var mer beroligende enn den infernalske summen fra en tatoveringspistol til heavy metal-musikk. Etter en time var Whang Od ferdig. Hun t\u00f8rket bort blodet og overfl\u00f8dig blekk, og vi var ferdige; ingen plastfolie, ingen Dettol, ingen 1000-dollarseddel.
\nJeg snudde meg, smilte til henne og takket henne hjertelig. Hun smilte tilbake og vinket meg bort, hun var en travel kvinne som hadde mye \u00e5 gj\u00f8re, hun var tross alt nesten hundre \u00e5r.
\nJeg ga en liten donasjon p\u00e5 salt, egg og \u00e5tte dollar, og s\u00e5 var jeg p\u00e5 vei til landsbyens menn for \u00e5 r\u00f8yke og \u00f8ve meg p\u00e5 Kalinga. Jeg ble her en liten stund og fors\u00f8kte \u00e5 lage en r\u00f8ykepipe av bambus (alle Kalinga-menn kan dette, og alle er vakre)<\/em>, men mislyktes totalt.
\nTatoveringen min leget seg raskt, og etter bare noen f\u00e5 dager inns\u00e5 jeg at bregnen lignet p\u00e5 et ganjablad… Jeg dro tilbake til sivilisasjonen, sendte mamma et bilde, smilte ondt og fortsatte med Filippinene.
\nFilippinene er et fantastisk sted, og hvis du er p\u00e5 jakt etter et ekte eventyr og en genuin kulturopplevelse, b\u00f8r en tur til Whang Od st\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 listen. Jeg vil rette en stor takk til Pot Pot, min venn og guide, Charlie, verten min i Buscalan, de mange hyggelige menneskene jeg m\u00f8tte der, og selvf\u00f8lgelig til Whang Od for gjestfriheten, varmen og humoren.
\nOm forfatteren<\/b>
\nWill Hatton er for tiden p\u00e5 et tre\u00e5rig eventyr fra Storbritannia til Papua Ny-Guinea. F\u00f8lg med p\u00e5 The Broke Backpacker<\/a>.
\nHar du en fantastisk reisetatoveringshistorie du vil dele? Fortell oss om den i kommentarfeltet nedenfor
\n<\/em>Hva skal vi lese videre?<\/b><\/p>\n