Ekte reisebeskrivelser som vil fylle sjelen din med reiselust

Vi ba DEG om å dele dine inspirerende reisehistorier og dine #MeetTheWorld-øyeblikk med oss, og du skuffet oss ikke! Hvis du har en historie å fortelle, kan du sende den til oss HER! Og nå skal vi se på noen av favorittene våre…

Vennlighet fra fremmede

«For et par uker siden glemte to jenter vi kjente å ta med seg kontanter for å betale for turen opp til Rainbow Mountain like utenfor Cusco i Peru. Jeg ga dem gjerne de 20 solene, for en dag ville sikkert også jeg havne i en slik situasjon. To uker senere var min kone og jeg i Foz do Iguaçu i Brasil. Vi skulle krysse grensen til Puerto Iguazú i Argentina, hvor vi skulle ta en buss til Buenos Aires. På grunn av trafikken ved grenseovergangen rakk vi ikke bussen med to timer! For å gjøre vondt verre hadde jeg nettopp brukt opp den siste realen jeg hadde i Foz, men jeg tenkte at jeg bare kunne ta ut penger i minibanken på bussterminalen.
Da vi kom frem, fikk jeg vite at internettforbindelsen i hele byen var nede! Ingen mulighet til å betale for noe med bankkort, ingen minibank, ingen buss, ingen herberge, ikke en eneste peso på lommen, sulten, trøtt, tørst og stresset til det ytterste! Jeg fant et herberge i nærheten som lot oss overnatte og bare stolte på mitt ord om at jeg kunne betale. Jeg fikk til og med noen øl på kreditt – helt nødvendig etter den dagen vi hadde hatt!
Heldigvis snudde ting seg raskt. Vi møtte en gruppe på 11 argentinere som reiste på egen hånd og som alle nettopp hadde blitt kjent med hverandre. De grillet en typisk asado (grillfest) og nøt litt god rødvin. Vi spiste som konger, danset og lo hele natten takket være generøsiteten til helt fremmede som tok imot oss med åpne armer og store smil. Da de hørte historien vår, smilte de og sa at alt kom til å gå bra, og de spøkte ikke.»
Innsendt av David Rodriguez.

Lost In Translation

«Jeg var frivillig engelsklærer i et landlig område i Vietnam da et par elever en dag ba meg om å «komme på dessert!» Jeg hadde ikke spist is på flere uker, så jeg var ivrig. Vi gikk om bord på en veldig overfylt buss, noe som burde vært det første varselsignalet, siden vi bodde i en så liten by. Vanligvis sykler vi eller går til fots overalt, men denne gangen kjørte vi i førti minutter ut av byen til en russisk ferieby. Jeg hadde inntrykk av at vi skulle til en ganske fancy dessertrestaurant. Nei.
En halvtime senere hadde horisonten forandret seg fullstendig fra tropisk landskap til fullverdige sanddyner. Vi gikk av bussen, og jeg ba vennen min om å forklare igjen hva vi holdt på med. «Dessert», sa hun og pekte på de mektige sanddynene. Å, jøss! «Det uttales ørken!», svarte jeg og lo. Det ble likevel en flott dag – vi red på strutser!»
Innsendt av@thecassandrachronicals

Nytt land, ny venn

«En ettermiddag i Kroatia spurte jeg en tilfeldig person på vandrerhjemmet om vedkommende ville spise litt mat sammen med meg. Vi endte opp med å utforske Dubrovnik på jakt etter alt som hadde med Game of Thrones å gjøre. Vi gikk hver til vårt, men møttes igjen på Island! På en eller annen måte begynte og avsluttet vi begge reisen vår på samme sted og til samme tid.»
Innsendt av@cassandrasodyssey

Spontane eventyr

«For to år siden satt jeg og flere venner og snakket om eventyrreiser da en av oss foreslo: «Hva om vi leide en seilbåt og seilte rundt de egeiske øyene i Hellas en sommer? Jeg har hørt at det også er flotte klatremuligheter der ute som vi kunne utforske?» Ideen virket for god til å være mulig, og langt utenfor vårt ferdighetsnivå, siden ingen av oss kunne seile og vi hadde svært lite klatreerfaring å snakke om.
Nå skriver jeg dette fra vår leide seilbåt på Ios i Hellas, med omtrent en uke igjen av en seks ukers leieperiode uten mannskap som har ført oss rundt hele Egeerhavet. Det har vært alt jeg kunne forestille meg – og så mye mer. Etter leieperioden skal flere av oss dra nordover i Hellas for å utforske flyktningleirene sammen med en kontakt vi har fått siden vi kom hit. Vi håper å kunne arrangere en innsamlingsaksjon for flyktningene når vi kommer hjem til California senere i sommer.
For meg har denne turen handlet om å følge drømmene sine, selv når de virker for gode til å være sanne.»
Innsendt av@tylerdrogin

Toppene og dalene

«Jeg forelsket meg i Chapada Diamantina i Brasil tilbake i 201. Dessverre var faren min syk og kunne ikke bli med oss. På toppen av Morro do Castelo, i Vale do Pati, begynte jeg faktisk å gråte på grunn av den overveldende skjønnheten! Jeg sverget at jeg en dag skulle ta med faren min dit, og heldigvis klarte jeg å dra dit sammen med ham i fjor. Det var en av de beste følelsene i hele mitt liv!!»
Innsendt av Caroline L.

Venner på tilfeldige steder

«En av dem jeg savner mest fra reisene mine, er David, som opprinnelig er fra California (hvis jeg husker riktig). Han jobbet i Sverige, og en dag bestemte han seg bare for å ta sykkelen sin og reise gjennom Europa. Vi møtte ham for første gang i Sarajevo, og han tok oss med på en omvisning i byen. Vi fant en veldig koselig kafé gjemt midt i fjellene, og enforlatt olympisk løpebane. Han var en skikkelig reiseleder!
Så, på grunn av våre hektiske liv, møtte vi ham igjen i Beograd, hvor vi tok et par drinker sammen med en russisk venn. Da vi sa farvel i Serbia, trodde vi at vi aldri ville se ham igjen, men vi møtte ham IGJEN i Sofia! Denne gangen var vi med på en gratis guidet tur rundt i byen, der vi smakte på lokal bulgarsk mat. Vi spiste middag på en lokal restaurant sammen med en amerikansk jente og en fyr fra Iran, alle fra det samme vandrerhjemmet. Den avskjedsklemmen var et av de mest smertefulle farvelene på hele turen. David er en fantastisk person! Vi savner ham så mye.»
Innsendt av Nahuel Diaz

Eventyrnotater

«Jeg og kompisen min Dave hadde nettopp kommet tilbake fra fridykking med hvalhaier i en by som heter Oslob, på Cebu på Filippinene. Vi kom tilbake til vandrerhjemmet ved stranden rundt middagstid og bestilte en kald øl med en gang. Mens vi begeistret snakket om hvalhaiene, innså vi at alle på vandrerhjemmet var der av samme grunn. Vi begynte å snakke med et par som nettopp hadde kommet tilbake fra den samme turen, og mens vi fortalte om opplevelsen vår, kom to amerikanske jenter til og sluttet seg til oss. Etter noen øl i baren gikk vi ned til en fantastisk pagode som stakk ut i havet og tok en dukkert.
Vi kunne se mange andre reisende og antok ut fra håndbevegelsene deres at også de hadde svømt med hajene. Jeg gikk bort til baren, inviterte alle ned og skrev «Fest nede ved pagoden, alle er velkomne, det blir en morsom dag/kveld» på ølunderlag og post-it-lapper. Vi la disse på veggene og i sovesalene, slik at folk skulle se dem. Gjennom dagen sluttet dusinvis av mennesker, fra alle verdenshjørner, seg til oss. Vi hadde satt opp et høyttalersystem, og den filippinske bartenderen sørget for at vi hadde rikelig med øl
Dagen gikk over i natt, det ble tent et bål på stranden, og vi spilte kort, delte historier og hadde rett og slett en jævlig god kveld. Kvelden avsluttet med en bassengfest, før vi alle gikk hver til sitt. En av de beste dagene i mitt liv»
Innsendt av Neil Warburton
Har du en inspirerende reisehistorie som vi må høre? Legg den i kommentarfeltet nedenfor eller fortell ossom den HER, så kan du bli omtalt i vårt neste kapittel!
For mer inspirasjon, sjekk ut innleggene våre om reiselustgenet og de mest inspirerende backpackerne du bør følge!