Her er grunnen til at søsken er de beste reisefølgene – nei, virkelig!

For de fleste vekker ordene «søsken» og «reise» minner om slåsskamper på baksetet i en leiebil et eller annet sted i Italia, forsøk på drukning på en pakkereise til Mallorca og diverse lokale dyr som blir gjemt i sengen din «for moro skyld».
Vi har alle vært der. Jeg husker at jeg satt surmulende rundt et bord på en kafé i Frankrike og nektet å snakke med noen i familien, før pappa dramatisk reiste seg og ropte tvers over hele restauranten: «Dette er den siste ferien vi noensinne skal ta som familie», før han snublet over benken bak seg og knuste kameralinsen sin.

Men til tross for pappas forutanelser, nesten 15 år senere, reiser Claire (tvillingsøsteren min) og jeg fortsatt sammen. Faktisk driver vi en reiseblogg sammen. Ser vi bort fra minnene om å ha sett pappa naken på en nudiststrand på Lanzarote, eller å ha kastet opp på hverandre under en spesielt svingete biltur, har vi oppdaget at det å reise sammen er en flott og virkelig hyggelig opplevelse. Vel, for det meste.
Fra å reise med noen du ikke trenger å småprate med, til å kunne si åpent til noen at du har hjemlengsel og vil hjem – å reise med noen som står deg så nær som en søsken har mange fordeler. Nedenfor finner du våre erfaringer med å reise sammen; erfaringer som definitivt ikke inkluderer å dytte hverandre i svømmebassenget.

Laura sier:

Det er litt ironisk at Claire og jeg driver en reiseblogg, med tanke på at reising gjør meg engstelig.
Med en aversjon mot flyplasser (så overfylte), en økende flyskrekk (alle de milene med luft under deg og ingenting som holder deg oppe) og ekte romdysleksi, er jeg ikke den rolige reisende jeg gjerne skulle vært. Hvis jeg reiser med venner eller en kjæreste, kan det hele bli ganske stressende. Enten det er å prøve å tvinge frem et smil på flyet, mens munnen min er tørrere enn Sahara, eller å stirre på et kart og innse at jeg har gått i en sirkel på 5 miles; presset med å sørge for at alle har det gøy kan noen ganger ødelegge en tur.
Å reise med Claire er annerledes. Når man reiser med noen man har kjent hele livet, er det ikke noe press om å spille en rolle. De har sittet gjennom de endeløse bilturene med deg; vært på det flyet da alle fikk matforgiftning og var voldsomt syke; og også kjedet seg til døden mens de vandret rundt i enda et museum i Nord-Frankrike. Her er det ikke noe behov for å imponere, ingen byrde med å sørge for at de har det kjempegøy. Å reise med et søsken letter presset umiddelbart.Å reise med et søsken kan også være betryggende. Da jeg gikk på universitetet, bestemte jeg meg for å dra på en ulykksalig tur rundt i Europa med en venn. Etter en uke gikk det ikke bra. Det ble offentlige krangler, tårer, iskald stillhet og til slutt måtte vi avbryte turen. Jeg fløy hjem etter å ha sett bare to land, og med et vennskap som aldri helt kom seg igjen. Men å reise med et søsken innebærer en gjensidig forståelse for at uansett hvor mye dere irriterer hverandre, så kommer dere ikke til å svikte hverandre. Man passer på hverandre, og ting vil blåse over, fordi man har vært gjennom mye verre før (for eksempel den gangen Claire og jeg mistet besinnelsen under eksamenene på universitetet og nesten drepte hverandre). Å reise med et søsken gir trygghet og sikkerhet; man vet at de støtter deg, og at du støtter dem.
Til slutt er det viktig å reise med broren eller søsteren din. Det gir bedre minner, større forståelse for hverandre og et sterkere bånd. Claire og jeg har også en annen bror og søster, som vi både reiser hver for oss og sammen med. Vi er på ingen måte «Brady Bunch», men som voksne har vi kunnet tilbringe tid sammen som vi kanskje ikke ville gjort i hverdagen, og som et resultat dele fantastiske minner.

Ikke misforstå meg: å reise med et søsken er ikke alltid moro. Claire og jeg krangler, irriterer hverandre og ønsker ofte at vi reiste med noen andre. Men med 30 års historie bak oss vet vi at fem minutter senere vil vi begge ha det bra og være klare til å fortsette eventyret vårt.
Det er det søsken er best til.

Claire sier:

Folk spør ofte om jeg liker å tilbringe tid med Laura, noe jeg synes er litt rart. Selvfølgelig liker jeg å tilbringe tid med tvillingsøsteren min: hun er min andre halvdel – min biologiske, ekte halvdel. Laura og jeg er veldig like, helt ned til de minste detaljene, for eksempel når vi blir sultne, når vi blir slitne (rett etter lunsj), og vi deler begge et dypt hat mot guidede turer. Å reise med Laura er egentlig som å reise med meg selv: det er enkelt, stressfritt og for det meste gøy!

Det er imidlertid én ting ved å reise med et søsken som kan føre til krangel. Det er den totale mangelen på høflighet som bare finnes mellom brødre og søstre. Laura og jeg er ikke redde for å si hverandre akkurat hvordan det er, eller hvor lite vi liker en opplevelse. Dette kan selvfølgelig føre til sårede følelser.
Når man reiser med en venn, prøver man vanligvis å opprettholde et visst nivå av høflighet, selv om man innerst inne hater hvert eneste øyeblikk av opplevelsen. Innerst inne dør man kanskje litt, men utad fortsetter man å smile. Hvem vil fremstå som den humørsyk, krevende vennen på ferie? Ikke jeg.
Dessverre (eller kanskje heldigvis) er det ingenting av det mellom meg og Laura. Faktisk påpekte Laura på en nylig tur til Rotterdam rett ut og høyt at jeg i løpet av den siste timen hadde gjentatt de samme tre setningene om og om igjen: «Jeg er tørst, jeg må på do, jeg må sette meg ned». Jeg ble beordret til å slutte. Som et lite barn ble jeg offentlig ydmyket. Selv om slike hendelser kan skape spenning, er det for det meste en velsignelse å droppe høfligheten (den eneste måten søsken vet hvordan de skal oppføre seg på) når man reiser. Det sparer tid, sørger for at alle har det gøy og forhindrer at stille bitterhet sniker seg inn i forholdet deres.

Sammen har vi tatt på oss pelshuer i Russland, kjempet oss gjennom folkemengdene i Tokyo, besøkt Det hvite hus i Washington og lett etter feer på Isle of Skye. Disse opplevelsene overgår alle minner om søskenkonflikter eller rivalisering. Å reise med et søsken gir dere begge tid til å virkelig sette pris på hverandre; noe som ofte kan gå tapt i den daglige familiepolitikken og hverdagen. Prøv det, kanskje du faktisk vil like det!

Claire og Laura er eneggede tvillinger som reiser verden rundt sammen og blogger om sine eventyr på Twins That Travel. De tror på ærlig og autentisk blogging (inkludert de dårlige sidene!), som både er gjenkjennelig og inspirerende for alle typer reisende. Følg dem på Instagram for din daglige dose reiselust.