Jeg elsker deg, men reisen er min sjelevenn – et åpent brev

Language Specific Image

Kjære kjære: et åpent brev til dem vi etterlater oss..

Da jeg fortalte dere at jeg skulle dra, visste jeg ikke hvor jeg skulle. Jeg visste bare at jeg måtte dra.

Du så på meg med et underholdt smil og tristhet i øynene. Du ble forvirret av mitt begeistrede babbel om at jeg måtte ut av komfortsonen og leve livet mitt. Var ikke livet allerede bra her?

Jeg oppga en million grunner for å rettferdiggjøre denne knuten i magen. Hjertet mitt lengtet etter noe nytt, land jeg aldri hadde sett og mennesker jeg aldri hadde møtt. Det var ikke lett å forklare. Jeg følte meg egoistisk. Kanskje jeg er egoistisk.

Jeg snakket så kunnskapsrikt jeg kunne om de thailandske øyene jeg skulle lære å dykke rundt, fjellene jeg skulle bestige. Men jeg hadde ingen anelse. Det så du, og jeg vet at det bekymret deg. Du spurte meg om det virkelig var dette jeg ville. Jeg visste ikke, men jeg sa ja likevel.

Vi snakket, men jeg hadde allerede bestemt meg. Du spurte meg hvordan jeg skulle gjøre det, og du lot meg bable i vei om busser, tog og budsjetter. For å være helt ærlig ante jeg ikke hvordan jeg skulle overleve. Jeg var så redd for at jeg aldri skulle snakke med noen, at jeg skulle bli syk og alene, at jeg rett og slett ikke skulle klare det. Kanskje skulle jeg tilbringe et år på ett vandrerhjem og dele inspirerende bilder jeg fant på Google.

Til tross for all frykten støttet dere meg likevel. Dine oppmuntrende og kjærlige ord ga meg grønt lys til å jakte på eventyret. Reisen min hadde aldri blitt noe av uten dere, og det er jeg takknemlig for.

Vi gråt, vi klemte hverandre, vi delte brev og lovet å holde kontakten. Allerede den gang visste vi innerst inne at ting aldri ville bli det samme igjen.

Men jeg dro likevel.

Jeg har lært at jeg kan gjøre det. Å reise er et privilegium som jeg er evig takknemlig for. All frykten forsvant, og den rene og skjære undringen og friheten jeg føler hver eneste dag, er det jeg løp til.

Jeg vet at jeg har forandret meg, og jeg kunne ikke noe for det. Jeg er fortsatt meg selv, men jeg er også annerledes. Jeg elsker reiselivet mitt, og jeg har lært meg å være tilfreds og i fred. Jeg misunner deg din iboende ro, men du må forstå at jeg måtte reise for å finne min.

Jeg elsker deg, men jeg elsker også å reise.

Xxx

Les mer om gjesteforfatter Johanna Whitakers reiser og eventyr på: visionsofjohanna.org og hennes Instagram!

📷: @ic.theworld

Get the App. QRGet the App.
Get the App. QR  Get the App.
Scroll to Top