Fra backpacker til vandrerhjemseier

Siden jeg var liten, har jeg alltid drømt om å reise rundt i verden. Jeg tror besettelsen min begynte da faren min kjøpte en bunke gamle National Geographics til meg i en veldedighetsbutikk. Jeg leste dem fra perm til perm dusinvis av ganger, inspirert og forhekset av fjerne steder, uberørte landskap og eksotiske kulturer. Da jeg var 18 år, reiste jeg for første gang på egen hånd, haiket gjennom Europa og endte opp med å reise med ryggsekk gjennom India, der jeg levde i to år for 10 dollar om dagen.

Jeg forelsket meg raskt i friheten jeg kunne oppleve på reise, og jeg hadde ingen problemer med å være ukomfortabel hvis det betydde at jeg fikk leve et utrolig liv med episke opplevelser … Jeg haiket, sofasurfet, jobbet på gårder, solgte t-skjorter til turister og campet meg rundt i verden, og lærte mye på veien.

I løpet av de tolv årene jeg har reist, har jeg bodd på mange utrolige steder og møtt mange fantastiske mennesker. Fra gjeterhytter på pakistanske isbreer til menneskeskapte grottetempler i Tyrkia, fra utrolige partyhostels i Colombia til avslappende strandkollektiver i Kambodsja – jeg har sett og opplevd mange fantastiske steder å overnatte en natt eller flere.

For fire år siden begynte jeg på en episk reise – målet var å reise fra Storbritannia til Papua Ny-Guinea uten å fly. Jeg kom så langt som til Pakistan, men så kom livet i veien. Mens jeg haiket gjennom Iran, forelsket jeg meg i en iransk jente som het Nina. Jeg var fast bestemt på å få det til å fungere, og satte reiseplanene mine på pause slik at vi kunne fly tilbake til Iran og gifte oss. Deretter brukte vi et par år på å jobbe hardt og bygge opp The Broke Backpacker til et punkt der vi kunne forsørge to personer.

Nina og jeg feirer Pakistans uavhengighetsdag med venner

Noen år senere er The Broke Backpacker blitt en av verdens mest populære reisesider, med et team på over tjue fantastiske mennesker og 1,5 millioner besøkende i måneden. Den siste tiden har jeg kunnet ta et skritt tilbake fra jobben og tenke over hva som er viktig for meg.

I over ti år har jeg hatt en drøm, og den drømmen har vært å åpne et miljøbevisst, digitalt nomadevennlig backpacker-hostel..

Jeg har sett for meg et sted der man kan bo en dag, en uke eller en måned og føle seg hjemme. Et vandrerhjem som har alt du trenger … vakker utsikt, komfortable senger, vennlig stemning, jævlig god kaffe, en utmerket bar, biljardbord (selvfølgelig), et fantastisk basseng, rikelig med grøntområder, en slackline, deilig mat og, ikke minst, et sted der man kan jobbe – jeg ville bygge et vandrerhjem som jeg alltid hadde lett etter, men aldri funnet – et sted der jeg kunne jobbe ræva av meg på dagtid, i fred og ro, og så være sikker på å ha det gøy på kvelden med mange sosiale områder der jeg kunne slappe av i det tempoet jeg følte for.

Og slik ble drømmen om Tribal Hostels født ..

For to år siden tok jeg beslutningen om å bremse ned og tilbringe 6 måneder i året basert på ett sted. Det stedet er backpackerparadiset Bali ..

Stedet er kjent for sitt rolige landskap, gode surfemuligheter, mange dykkesteder, eklektiske partyscene og utrolig høye levestandard (for expats og digitale nomader), og jeg var egentlig bare på gjennomreise for et par år siden da jeg endte opp med å ta til meg en fire uker gammel valp jeg fant døende på stranden. To år senere lever Chimmigi (som betyr «hva er det du sier» på farsi) et sjarmerende liv og er utrolig bortskjemt.

Chimmigi den dagen jeg fant henne på stranden

For ett år siden slo jeg sammen alle sparepengene mine med en venn, og sammen kjøpte vi en stor tomt i det fremadstormende backpackerparadiset Perenan på Bali.

Og her er vi nå, ett år senere, bare én uke unna å sette opp stålrammen.

Jeg hadde helt naivt håpet at vandrerhjemmet skulle åpne i september 2019, men det tok mye lenger tid enn vi hadde regnet med å få arkitekttegningene på plass.

I februar tok vi endelig første spadetak på tomten. Før vi gjorde det, holdt vi en seremoni der vi ba Dewi Sri (guden for sawah – rismarken) om å flytte til et tempel i nærheten og invitere forretningsåndene inn. Ta en titt på videoen nedenfor for å se hva jeg snakker om.

https://www.youtube.com/watch?v=8Y_exuUzyCw

Det har vært et helt spesielt oppdrag å komme hit, og det er rimelig å si at jeg har satset alt (økonomisk og følelsesmessig) på dette prosjektet..

Dette EPISKE vandrerhjemmet med 82 sengeplasser for digitale nomader blir det første i sitt slag… Et helt utrolig bygg der vi vil bruke resirkulerte materialer, inkludert resirkulert plast fra havet, i så stor grad som mulig. Vi bygger vandrerhjemmet med tanke på miljøpåvirkningen, og målet er at det skal være karbonnegativt innen to år etter åpningen. Bare ett minutt fra stranden og i en av de vakreste delene av Bali blir dette det første, men absolutt ikke det siste, Tribal Hostel. Tribal Hostels vil virkelig være stedet der du kan finne stammen din. Vi planlegger å åpne i september 2020 – hvis du er på Bali, kom og si hei!

Når det gjelder hva som skjer videre for meg … vel, neste år planlegger jeg å fortsette min episke reise til Papua Ny-Guinea. Jeg begynner med Pakistan, fordi det er favorittlandet mitt i verden, og reiser deretter på motorsykkel gjennom India, Myanmar og Thailand.

Utforske de pakistanske fjellene på motorsykkel i 2019

Jeg skal ta en ferge til Bali, feste litt på vandrerhjemmet mitt og så ut på havet. Jeg har planer om å bygge en slags flåte, båt eller noe annet som flyter av resirkulert havplast på Bali og reise videre via havet til Papau Ny-Guinea. Du kan lese mer om dette og de andre prosjektene jeg jobber med i innleggetom mine mål for 2020.

Om forfatteren

Will Hatton delte sin inspirerende historie med oss, og hvis du vil følge med på hvordan det går med ham og The Tribal Hostel, kan du sjekke ut The Broke Backpacker.