Hvordan reisevennskap kan forandre oss

Et reisevennskap er en helt spesiell type relasjon – kort, skarp, intens, dyp og transformerende. Disse relasjonene vi danner når vi reiser, kommer ut av intet og forandrer oss, for så uunngåelig å forlate oss igjen like raskt som de kom.
Jeg er en seriereisende/nomade som reiser verden rundt med bloggen min, så jeg har opplevd en god del av disse vennskapene. Jeg har observert dem, måten de kommer på, de overveldende fordelene og de vanskelige bitene også. Jeg synes disse relasjonene er noe av det beste med å reise.

Intenst reisevennskap, Berlin, Tyskland

Så hva er egentlig et reisevennskap? Det er et vennskap som oppstår når du er på reise på samme sted som en annen person. En vilt fremmed person, vanligvis fra et annet land enn det du vokste opp i, blir raskt en venn mens dere er sammen på stedet. Hvis du er villig til å gjøre en innsats for å holde vennskapet ved like, kan disse vennskapene vare lenger enn reisen.
Hvordan vet du at du har fått et reisevennskap? Et vanlig symptom: Du ringer hjem og kan ikke la være å bruke de første 20 minuttene på å snakke om den nye bestevenninnen din, Alessia fra Italia, som deler hybel med deg, og hvor rart det er at hun bare «forstår» deg, eller den utrolig eksotiske nye venninnen din, Jessica fra Nederland, som bor på landsbygda i Thailand, har vært i 15 land allerede i år og lærer deg alt om hellig dans. Det er nesten som å utvikle en ny forelskelse, det tar pusten fra deg og får deg til å se ting i et helt nytt lys, i levende farger, så det er vanskelig å la være å henrykke seg!

Jeg kommer til å tenke på et klassisk eksempel på et reisevennskap som oppsto helt ut av det blå. Da jeg bodde i Ubud på Bali, spiste jeg lunsj med en venninne og la merke til en jente i en vakker kjole. Jeg kommenterte for min venn hvor vakker denne kjolen var, og han kalte henne straks bort for å snakke med oss, til min store forlegenhet. Vi kom i prat, og jeg endte opp med å gi henne e-postadressen min, og hun sendte meg en e-post, men jeg hadde stavet adressen feil, så jeg fikk den ikke! Jeg tenkte ikke på det igjen før en uke senere, da jeg befant meg på en yogatime i det stille favorittstudioet mitt, og der satt hun bak meg. Vi syntes begge at dette var ganske morsomt, og det var tydelig at det var meningen at vi skulle møtes. Fra da av hang vi sammen flere ganger rundt omkring i Ubud. Hun introduserte meg for sin verden – hun var på min alder, fra Nederland og hadde bodd i Asia i årevis for å se hvordan livet utviklet seg. Det betydde at hun tok jobber etter hvert som de dukket opp, og at hun fokuserte på personlig vekst, lykke, kreativitet og frihet. Jeg er ikke sikker på hva hun lærte av meg, men hun ga meg en følelse av at denne friheten og livsstilen var mulig, og det er noe jeg har tatt med meg siden.
Reisevennskap i Phnom Penh, Kambodsja.

Et annet reisevennskap fant veien til meg i Phnom Penh i Kambodsja. Jeg var på vei dit, til et helt fremmed land helt alene. Jeg hadde ingen steder å bo og ingen å være sammen med de første 10 dagene av reisen. En venninne hjemmefra hadde ofte sagt at jeg burde treffe venninnen hennes, Jane, som ofte var i Phnom Penh. Da jeg fortalte venninnen at jeg var på vei til Kambodsja, satte hun oss umiddelbart i kontakt. Jane og jeg ble raskt venner, hun tok meg under sine vinger og introduserte meg for sitt Phnom Penh, sitt Kambodsja og sine venner i byen. Hun viste meg en veldig lokal side av livet i byen – lokale markeder, en frisørsalong, etiske klesverksteder og templer. Dette var også en jente med samme følelse av selvstendighet og sult etter å se verden som meg. Vi har vært nære venner siden, vi har jobbet sammen og har til og med rukket å planlegge et nytt besøk siden vårt første møte i Phnom Penh.
Det var ikke så lett å være åpen for slike vennskap da jeg først begynte å reise alene. Du må være bevisst åpen for disse nye menneskene som kommer inn i livet ditt, og dette er noe jeg har måttet lære meg bevisst. Disse vennene kommer ikke til å være de samme eller like enkle å forholde seg til som vennene dine hjemmefra. Det er ikke sikkert at de synes du er morsom eller interessant i begynnelsen, du må kanskje vise dem hvem du er, ta ordet, være modig, men det er en del av prosessen. Det beste tipset jeg kan gi, er å bare si «hei» til alle du møter. Når du setter fra deg bagen på sovesalen på vandrerhjemmet, ta mot til deg og si «Hei, folkens» og se deg rundt i rommet; presenter deg og fortell hvor du kommer fra, og spør dem om det samme. Når du spiser frokost i spisesalen, sett deg ved et bord med fremmede og si «Hei, hvordan går det?» til den du ser. Hvis du ser noen på vandrerhjemmet som har på seg en kjole du liker, leser en bok du har lest, ser på et kart over byen med samme forundrede ansiktsuttrykk som du hadde noen dager tidligere, så si noe. Det er disse små, innledende øyeblikkene, der du lett kunne valgt den enkle utveien og holdt hodet lavt, munnen lukket og tatt frem telefonen, som kan utløse et viktig vennskap og forandre deg til det bedre.
Båttur i København med nye venner på bursdagen min.

Fordelene med reisevennskapet er mange og varierte. Når man tilbringer tid sammen, får man et innblikk i en annen kultur, man har alltid en venn å besøke i hjemlandet, og man får en følelse av slektskap gjennom den felles kjærligheten til å se verden. I disse relasjonene kan du også være den du virkelig er på det tidspunktet; de har ingen eksisterende ideer om hvem du er, du er fri til å være deg selv akkurat slik du er på det tidspunktet i livet ditt. Disse relasjonene gir oss mulighet til å utveksle våre unike perspektiver og ideer, slik at vi kan gå videre etter å ha lært noe.
Piknik med venner i en skog utenfor Berlin, Tyskland

Det ligger imidlertid i disse vennskapenes natur at de dessverre må ta slutt, eller i det minste må intensiteten trappes ned. Så hvordan kan man fortsette forholdet når man ikke bor i hverandres lommer, deler rom på vandrerhjemmet, låner eurosedler av hverandre, vandrer i fjellene ved daggry eller kjører rundt i byen i tuk tuks sammen? Jeg foreslår at dere avtaler Skype-samtaler, planlegger turer sammen og sender hverandre e-poster om morsomme ting dere husker fra turen. Men det er uunngåelig at dere må akseptere at det kanskje ikke blir det samme, at dere må gi litt slipp og ta vare på det helt spesielle øyeblikket dere delte sammen, og ta med dere alt dere lærte av hverandre videre.
Vi vil høre DINE inspirerende reisehistorier! Legg inn minnene dine i kommentarfeltet nedenfor, så kan de komme med i neste blogginnlegg 🙂

Get the App. QRGet the App.
Get the App. QR  Get the App.
Scroll to Top