Liker du hunder? Da vil du elske disse stedene
Hvis du er glad i hunder, kan det være tøft å forlate hunden for å reise. Men hundedagene dine trenger ikke å være over, for det finnes nok av internasjonale snille gutter (og jenter) som logrer med halen for å møte deg. De snakker kanskje ikke samme språk eller bor ikke i samme hus, men synet av en rykende snute på veien kan få deg til å føle deg som hjemme. Kulturer og steder har ulike forhold til sine firbente naboer. I noen land vandrer flokker med løshunder rundt i gatene, mens de i andre er lojale arbeidskamerater. Uansett, her er åtte steder der du garantert kommer til å treffe noen hunder.
Nepal
Først skal vi til Himalaya, der de fleste nepalesere er hinduer. I hinduismen er hunder hellige, ettersom de antas å være budbringere for dødsguden Yama. Nepalesiske hinduer tror at de må holde hundene glade for å unngå å havne i helvete. Som en del av den fem dager lange lysfestivalen Diwali er en hel dag dedikert til tilbedelse av hunder! På Kukur Tihar («hundenes dag») går hunder med og uten eiere rundt i gatene iført fargerike blomsterkranser og velsignes med en Tika (den røde prikken i pannen). Bikkjene får massevis av mat av høy kvalitet, og det anses som en synd å være respektløs mot en hund på denne dagen.
Utenom festivalen liker de fleste nepalesere hunder. På en tur til Nepal vil du møte valper i alle størrelser og fasonger, fra fjellhunder som er skapt for å være ute i det fri, til løshunder på jakt etter mat.
Pompeii, Italia
Sørøst for Napoli strømmer reisende og historieinteresserte til Pompeii for å se restene etter Vesuvs utbrudd. Under vulkanasken ligger mennesker, landsbyer og liv frosset fast i tiden. Tragedien tok livet av over 16 000 mennesker, men den tok også livet av andre innbyggere, som valpene. Innbyggerne i Pompeii satte stor pris på hundene sine og behandlet dem som kjæledyr og vakthunder, og et av de mest berømte likene som ble funnet i utgravningene er en avstøpning av en vakthund med et halsbånd rundt halsen.
«Det høres ikke ut som en morsom tur for hundeelskere, en død hund som sitter fast i tiden», hører jeg deg tenke. Men det interessante er at verdensarvstedet siden har blitt okkupert av flokker av vovser. Grupper av hunder har gjort Pompeii-ruinene til sitt hjem, godt ivaretatt av lokalbefolkningen og med regelmessige godbiter fra reisende. Pompeii-hundene liker å bli klappet av forbipasserende og se på folk mens de slapper av i solen.
Indonesia – deler av!
Nå har du sikkert sett bilder av balinesere som suser rundt på scootere, omgitt av hunder som balanserer på provisoriske seter. I deler av Indonesia, blant annet på Bali, er hunder en del av samfunnet. Og det er mange av dem. De balinesiske hundene, som ikke er gatehunder, men heller ikke kjæledyr, vandrer rundt i travle gater fylt med scootere og slapper av på svarte sandstrender der de spiser offergaver til gudene.
På indonesiske øyer som Bali, Lembongan, Ceningan og Penida finner du mange frittgående hunder. Men etter en rask båttur til nærliggende øyer som Gili T, der islam er hovedreligionen, finner du store mengder katter, men ingen hund i sikte.
San Diego, California
Helen Woodward dyresenter @hwac
Når du tenker på California, tenker du kanskje på strålende blå himmel, lange hvite sandstrender og surfing. Alle surfer… Bokstavelig talt, til og med hundene slapper av.
USA regnes som verdens største hundeland. Og i likhet med de fleste andre delstater er californiske valper en del av familien. Dessverre er ikke dette tilfellet for alle våre hundevenner, og mange av dem står uten hjem og blir tatt hånd om av Helen Woodward Animal Center i San Diego. For å samle inn penger til å hjelpe flere hunder med å finne et hjem, arrangerer den ideelle organisasjonen sin årlige Surf-A-Thon, der lokalbefolkningen og tidligere beboere drar ut på havet for å fyre løs!
For å forberede deltakerne på den store dagen arrangerer senteret jevnlig surfekurs for hunder. Deltakerne er klare til å padle ut i sine fineste kostymer (til kostymekonkurransen) og holder øye med rivalene mens de padler ut i line-upen. Tilreisende og lokalbefolkningen samles for å se på heatene, nyte livemusikk og prøve ut andre aktiviteter mens de nyter solen.
Bahamas
Hvis du kjenner til karibisk mat, kjenner du sikkert til duerterter og ris, som er et vanlig tilbehør til de fleste måltider, særlig på Bahamas. Ingen duer kommer til skade under tilberedningen, men et annet dyr er synonymt med oppskriften. Potcake er en rase av gatehunder som streifer rundt på de strandnære øyene. Navnet fikk den av lokalbefolkningen, som matet den med de kakete restene av de brente risgrytene sine.
Selv om lokalsamfunnet gjør sitt for å holde kjøterne mette, er det ikke alle som synes det er like gøy, og mange innbyggere er enige om at Potcake-populasjonen er i ferd med å ta overhånd. Frivillige grupper som Abaco Shelter jobber for å få kontroll over situasjonen og hjelpe så mange hunder som mulig gjennom kastrering, redning og adopsjon. Hvis du trenger flere unnskyldninger for å reise til Bahamas, er dyrebeskyttelsen alltid på utkikk etter frivillige som kan hjelpe til der de kan.
Finland
For hundeelskere som foretrekker et kaldere klima og drømmer om å se nordlyset, vil et besøk i Finland ikke skuffe, og det vil heller ikke hundene du møter. Tradisjonelt har hundene fra polarsirkelen blitt brukt til å transportere seg gjennom snødekte landskap, og de har alltid vært en viktig del av samfunnet. I dag bruker enkelte bygdesamfunn og urbefolkningsgrupper fortsatt hundespann i hverdagen. Etter å ha vært avhengige av snøscootere i årevis, oppmuntrer klimaendringene og karbonutslippene dem til å gå tilbake til sine fluffer på hjul. Detviser seg athundekjøring er mer bærekraftig for både lokalbefolkningen og besøkende!
Disse hundene er bygget annerledes; de er sterke, fulle av energi og ekstra pelskledde for å gjøre livet i det bitre nord mindre tøft. Stoffskiftet deres regulerer til og med kroppsvarmen slik at isen ikke fester seg på potene!
En tur til finsk Lappland er ikke komplett uten å se en hund eller to. Hvis du vil møte huskyer i deres naturlige habitat, er det like morsomt for deg som for dem å kjøre hundeslede, så lenge det er etisk forsvarlig. Det finnes historier om hundekjørere som sliter ut hundene sine og lar dem jobbe hele dagen, men det finnes også bærekraftige hundekjørere som jobber i harmoni med hundene sine.
La Paz, Bolivia
Bolivias nasjonaldyr er kanskje en lama, men etter en liten tur rundt i byen vil du tro at det er en hund. La Paz er så tett befolket at de bruker taubaner som busser. Med så mange hus som balanserer oppå hverandre i vindfulle gater, går det raskere å pendle over byen enn gjennom den. Som på mange andre tett befolkede steder er det flokker med gatehunder langs fortauene. Bolivianerne er glade i hundene sine, og til tross for at La Paz er et av de fattigste landene i Sør-Amerika, har lokalbefolkningen i byen hjemmelagde hundehus langs fortauene.
Noen bolivianere liker også å tilbe hunder. Hvert år feirer katolske bol ivianerefesten for Sankt Roch, hundenes skytshelgen, som hedres for å ha tatt seg av pestofre. Ved siden av seg hadde han en hund som skal ha reddet livet hans da han ble smittet av sykdommen. I disse dager tar folk i El Alto med seg hundene sine til messe for å markere begivenheten. Hundene får velsignelser fra presten, gratis vaksiner og massevis av kjærlighet og godbiter.
Sveits
(Kreditt: instagram.com/fondationbarry)
I de sveitsiske Alpene ligger et paradis for turgåere, The Great St Bernard Pass, og du gjettet riktig, en hel flokk med sanktbernhardshunder. De har bodd her i flere tiår, introdusert av munker fra The Great St Bernard Hospice på 1700-tallet.
Passet har vært i bruk siden bronsealderen og er et av de høyeste i Sveits, og fører reisende gjennom forrevne fjell og iskalde innsjøer over grensen til Italia. Turen er ikke for sarte sjeler, og før det ble bygget en ny vei, var den ekstremt farlig for dem som forsøkte seg på den. Derfor ble hospitset opprettet for å redde skadde reisende og holde passet fritt for banditter. Men med iskalde vintre og opptil 18 meter dyp snø måtte munkene få hjelp av firbente fjellklatrere som var store nok til å forsere dyp snø og lukte lukten av mennesker som hadde gått seg bort i snøskred.
Arbeidsdagene deres ligger bak dem, og de bærer ikke lenger konjakkfat rundt halsen, men turgåere som begir seg ut på de bratte fjellturene i dag, kan fortsatt risikere å krysse stien til de hengende kjøterne. I stedet for hospitset finner du Barry Foundation, som avler opp og tar vare på hundene samtidig som de forteller om deres heroiske historie. Passet er kun farbart mellom juni og september, og besøkende til stiftelsen kan bli med på gruppeturer gjennom passet sammen med menneskets beste venn.
Last ned Hostelworld-appen og møt andre mennesker med en gang du bestiller
Get the App.