Liker du hunder? Da vil du elske disse stedene
Hvis du er en hundelsker, kan det føles tøft å måtte la kjæledyret ditt bli igjen når du skal på reise. Men hundedagene dine trenger ikke å være over – det finnes mange flinke hunder (både gutter og jenter) rundt om i verden som logrer med halen for å møte deg. De snakker kanskje ikke samme språk eller bor i et hus, men synet av en nysgjerrig snute mens du er på farten kan få deg til å føle deg helt hjemme. Kulturer og steder har forskjellige forhold til sine firbeinte naboer. I noen land streifer flokker med løshunder rundt i gatene, mens de i andre land er lojale arbeidskamerater. Uansett, her er åtte steder hvor du garantert kan tilbringe tid sammen med noen hunder.
Nepal
Først drar vi til Himalaya, hvor de fleste nepalesere er hinduer. I hinduismen er hunder hellige, da man tror de er budbringere for Yama, dødsguden. Nepalesiske hinduer tror de må holde hundene lykkelige for å unngå å havne i helvete. Som en del av den fem dager lange lysfesten Diwali er en hel dag viet til å tilbe hundene! På Kukur Tihar («hundenes dag») blir både hunder med og uten eiere paraderte rundt i gatene med fargerike blomsterkranser og velsignet med en Tika (den røde prikken på pannen). Hundene får massevis av mat av høy kvalitet, og det regnes som en synd å vise manglende respekt for en hund på denne dagen.
Utenfor festivalen liker de fleste nepalesere hunder. På en reise dit vil du møte valper i alle former og størrelser, fra fjellblandinger som er skapt for friluftsliv til løspendlende pelskledde venner på jakt etter sitt neste måltid.
Pompeii, Italia
Sørøst for Napoli strømmer reisende og historieinteresserte til Pompeii for å se restene etter utbruddet av Vesuv. Under vulkansk aske ligger mennesker, landsbyer og liv som er frosset i tid. Tragedien kostet over 16 000 mennesker livet, men også andre innbyggere, som for eksempel hundene. Innbyggerne i Pompeii satte stor pris på sine hundevenner og behandlet dem som kjæledyr og vakthunder. Et av de mest berømte funnene fra utgravningene er en avstøpning av en vakthund med halsbånd rundt halsen.
«Det høres ikke ut som en morsom tur for hundelskere, en død hund fastfrosset i tiden», hører jeg deg tenke. Men interessant nok har verdensarvsstedet siden blitt okkupert av flokker med bjeffere. De blir godt tatt vare på av lokalbefolkningen og får jevnlige godbiter fra reisende, og grupper av hunder har gjort ruinene i Pompeii til sitt hjem. Hundene i Pompeii nyter å bli klappet av forbipasserende og å se på folk mens de slapper av i solen.
Indonesia – deler av!
Nå har du sikkert sett bilder av balinesere som suser rundt på scootere, omgitt av hunder som balanserer på provisoriske seter. I deler av Indonesia, inkludert øya Bali, er hunder en del av samfunnet. Og det er mange av dem. De er ikke helt gatehunder, men heller ikke kjæledyr; balinesiske hunder streifer rundt i travle gater fulle av scootere og slapper av på svarte sandstrender, mens de spiser av ofringene som er ment for gudene.
På indonesiske øyer som Bali, Lembongan, Ceningan og Penida finner du mange løshunder. Men en kort båttur til nærliggende øyer som Gili T, der islam er den dominerende religionen, og du vil finne store mengder katter, men ingen hunder å se.
San Diego, California
Helen Woodward Animal Center @hwac
Når du tenker på California, tenker du kanskje på strålende blå himmel, lange hvite sandstrender og surfing. Alle er ute og surfer… Bokstavelig talt, selv hundene slapper av.
USA regnes som det største landet i verden når det gjelder hundelskere. Og som i de fleste delstater er valpene i California en del av familien. Dessverre er dette ikke tilfelle for alle våre firbeinte venner; mange står uten hjem og blir tatt hånd om av Helen Woodward Animal Center i San Diego. For å samle inn penger slik at flere hunder kan finne et hjem, arrangerer den ideelle organisasjonen sin årlige Surf-A-Thon, der både lokale og tidligere innbyggere begir seg ut på havet for å gi alt!
For å forberede deltakerne til den store dagen, holder senteret jevnlige surfetimer for hunder. Når de er klare og forberedt, tar deltakerne på seg sine tøffeste antrekk (til kostymekonkurransen) og kaster skjeve blikk på rivalene mens de padler ut i bølgene. Turister og lokalbefolkningen samles for å se på konkurransene, nyte livemusikk og prøve andre aktiviteter mens de nyter solen.
Bahamas
Hvis du kjenner til karibisk mat, er du sikkert kjent med duerter og ris, en vanlig tilbehørsrett som serveres til de fleste måltider, spesielt på Bahamas. Ikke vær redd, ingen duer kommer til skade under tilberedningen, men et annet dyr er synonymt med oppskriften. Potcake er en rase av gatehunder som streifer rundt på de strandrike øyene. Navnet ble gitt til hundene av lokalbefolkningen som matet dem med de kakeaktige restene fra sine brente risgryter.
Selv om lokalsamfunnet gjør sitt for å holde hundene mette, er det ikke alle som synes dette er moro, og mange innbyggere er enige om at potcake-bestanden er i ferd med å komme ut av kontroll (eller pote). Frivillige grupper som Abaco Shelter jobber for å få kontroll over situasjonen og hjelpe så mange hunder som mulig gjennom kastrering, redning og adopsjon. Hvis du trengte flere grunner til å reise til Bahamas, er dyreherberget alltid på utkikk etter frivillige som kan hjelpe til der det trengs.
Finland
For hundelskere som foretrekker et kaldere klima og drømmer om å se nordlyset, vil et besøk i Finland ikke skuffe – og det vil heller ikke hundene du møter. Tradisjonelt brukt til transport gjennom snødekte landskap har de lodne vennene fra polarsirkelen alltid vært viktige medlemmer av samfunnet. I dag bruker noen landsbysamfunn og urbefolkningsgrupper fortsatt hundeslede i hverdagen. Etter å ha vært avhengige av snøscootere i mange år, får virkningene av klimaendringene og CO₂-utslippene dem til å gå tilbake til sine «fluffere på hjul». Det viser seg at hundeslede er mer bærekraftig både for lokalbefolkningen og besøkende!
Disse hundene er bygget annerledes; de er sterke, fulle av energi og ekstra lodne for å gjøre livet i det bitre nord litt mindre tøft. Stoffskiftet deres regulerer til og med kroppsvarmen for å hindre at is fester seg til potene!
En tur til det finske Lappland er ikke komplett uten å se en hund eller to. Å møte huskyer i deres naturlige habitat er en hundesledeopplevelse som er like gøy for deg som for dem, så lenge den er etisk forsvarlig. Det finnes historier om hundekjørere som sliter ut hundene sine og lar dem jobbe hele dagen, men det finnes også bærekraftige hundekjørere der ute som jobber i harmoni med hundene sine.
La Paz, Bolivia
Bolivias nasjonaldyr er kanskje lamaen, men etter å ha vandret rundt en stund vil du tro at det er hunden. La Paz er så tett befolket at de bruker taubaner som busser. Med så mange hus som balanserer oppå hverandre i svingete gater, går det raskere å pendle over byen enn gjennom den. Som i mange tettbefolkede steder ligger flokker av gatehunder langs fortauene. Bolivianerne elsker sine firbeinte naboer, og til tross for at Bolivia er et av de fattigste landene i Sør-Amerika, plasserer innbyggerne i La Paz hjemmelagde hundehus langs byens fortau.
Noen bolivianere liker også å tilbe hunder. Hvert år feirer katolske bolivianere festen for Sankt Roch, hundenes skytshelgen, som æres for å ha tatt seg av pestofre. Ved hans side var det en hund som sies å ha reddet livet hans da han ble smittet av sykdommen. I dag tar folk i El Alto med seg hundene sine til messen for å markere anledningen. Hundene får velsignelser fra presten, gratis vaksinasjoner og rikelig med kjærlighet og godbiter.
Sveits
(Kilde: instagram.com/fondationbarry)
Inneklemt i de sveitsiske Alpene ligger et paradis for turgåere, St. Bernhardspasset, og du gjettet det riktig: en hel flokk med St. Bernard-hunder. Disse klumpene har bodd her i flere tiår, brakt hit av munker fra St. Bernhardshospitset på 1700-tallet.
Passet har vært i bruk siden bronsealderen og er et av de høyestliggende i Sveits, og fører reisende gjennom spisse fjell og over islagte innsjøer over grensen til Italia. Turen er ikke for svakhjertede, og før en ny vei ble anlagt, var den ekstremt farlig for de som forsøkte seg på den. Derfor ble hospitset opprettet for å redde skadde reisende og holde passet fritt for banditter. Men med iskalde vintre og snø så dypt som 18 meter måtte munkene få hjelp av firbeinte fjellklatrere som var store nok til å tråkke seg gjennom dyp snø og snuse seg frem til folk som hadde gått seg vill i snøskred.
Deres arbeidsdager ligger bak dem, og de bærer ikke lenger fat med konjakk rundt halsen, men turgåere som begir seg ut på den bratte stigningen i dag, vil sannsynligvis fortsatt støte på de slappe hundene. På hospitsets sted finner du Barry Foundation, som avler og gir hjem til hundene samtidig som de forteller om deres heroiske historie. Passet er kun farbart mellom juni og september, og besøkende til stiftelsen kan bli med på gruppevandringer gjennom passet i selskap med menneskets beste venn.
Last ned Hostelworld-appen for å begynne å møte folk fra det øyeblikket du bestiller
Get the App.