Praktikoppholdet mitt i utlandet var den ultimate reiseopplevelsen
Å fullføre videregående og finne ut hvilken retning du vil at livet ditt skal ta, virker som en av de største beslutningene du noensinne vil ta. Det er en følelse av at det haster med å få alt på plass, og i all den hasten er det lett å glemme å nyte reisen av frykt for å miste tid. Hvis du hadde spurt meg for seks måneder siden hvor jeg ville være i september, ville jeg sannsynligvis ha svart noe i stil med «sittende ved et skrivebord, jobber med å fullføre studiene mine og venter på at snøen skal falle så jeg kan dra på skiferie», Jeg ville aldri ha gjettet at jeg skulle bo i London, jobbe som praktikant hos Hostelworld, få venner fra hele verden eller dra til Cornwall for å surfe for første gang. For å være helt ærlig ville jeg ikke engang visst hvor Cornwall lå… Men når jeg ser tilbake, tror jeg ikke jeg noen gang vil angre på at jeg tok meg tid til å reise ut av Canada en stund, utsette studiene med et semester og få erfaringer som vil følge meg resten av livet.
Jeg hadde et par venner fra Canada som hadde bodd i London i over et år da jeg kom dit, noe som var til stor hjelp, men jeg hadde likevel ingen anelse om hva jeg kunne forvente. De første dagene gikk med til å prøve å komme over jetlaggen og finne ut nøyaktig hvordan London fungerte. Jeg visste at det ville bli en omstilling, men jeg var ikke forberedt på sjokket ved å gå fra den romslige byen Calgary til de travle gatene i London, der ingen plass går til spille, og alle har et sted å være – hele tiden.
Da jeg møtte Hostelworld-teamet og de andre praktikantene, begynte alt å se lysere ut. Jeg møtte folk fra hele verden som alle hadde opplevd lignende utfordringer som jeg sto overfor. Jeg ankom litt senere enn de andre praktikantene (#visumproblemer), men ble umiddelbart tatt godt imot av alle og begynte å knytte vennskap helt fra starten av. Canada er stolt av å være flerkulturelt, og det er det virkelig, men jeg hadde aldri jobbet med så mange mennesker fra så mange forskjellige steder før; det er en øyeåpnende opplevelse som alle bør oppleve i løpet av livet. Ingen mengde lesing eller forskning kan erstatte det å faktisk møte mennesker fra ulike kulturer, og Hostelworld-kontoret samlet oss alle på ett sted i stedet for å ta den lange veien og reise fra Canada, til Brasil, til Australia, til Angola, til Spania osv. Selv om alle er forskjellige, var det også massevis av fellestrekk som brakte oss sammen og hjalp meg med å takle den store flyttingen.
Fistral Beach
📷: @sarahheu
En av de viktigste grunnene til at jeg ønsket å komme til London, er at byen er en utrolig inngangsport til resten av Europa. Tanken på å kunne hoppe på et fly og, to timer og 40 pund senere, være i et helt nytt land med en helt ny kultur og et helt nytt språk, var helt vanvittig for meg; det tar like lang tid og koster minst tre ganger så mye å fly til Vancouver fra byen min! Å reise bort nå og da for å få litt frisk luft og en pause fra Londons hektiske tempo ble en måte å takle hverdagen på, og jeg var heldig nok til å få se fantastiske steder som København og Budapest, som lenge hadde stått på ønskelisten min. Med hele Europa rett utenfor døren var det jo bare naturlig at jeg valgte å dra til Newquay, ikke sant?
Newquay
Vi begynte å snakke om å dra på surfing tidlig i praksisperioden, men det er alltid vanskelig å finne tid og få til å passe sammen alles timeplaner. Vi bestemte oss for at den eneste tiden vi ville være ledige til å dra, var den siste uken i september, noe som også virket litt galskap med tanke på hvor kaldt vi forventet at vannet ville være. Vi hadde ingen anelse om hvor mange forskjellige steder man kunne surfe i Cornwall, men etter litt research bestemte vi oss for at Newquay ville være det mest tilgjengelige stedet for oss. Vi bestilte de billigste transportalternativene vi kunne finne (å reise i Storbritannia er ikke akkurat billig) og begynte den mentale forberedelsen til den lange nattbussreisen som ventet oss. En måned senere pakket jeg alle de varme klærne jeg hadde tatt med til London ned i en enorm bag, slik at jeg kunne dele dem ut til vennene mine som var… mindre vant til kulden.
Min nattbussreise besto av omtrent tre timer med å stirre ut av frontruten på bussen, to timer med å sove sittende, femten sekunder med å sove på skulderen til en fremmed ved siden av meg (pinlig) og ytterligere to timer med å stirre ut av vinduet. Det var tøft. Vi var alle litt ute av det da vi ankom Newquay, men vi ble møtt av en soloppgang som satte himmelen i brann. Vi satte fra oss bagasjen på St. Christopher’s Inn-vandrerhjemmet og slappet av på vandrerhjemmets uteplass en stund for å se resten av lysshowet over Towan Beach. I praksis gir hvert eneste veikryss i Newquay utsikt over den barske kystlinjen og det vidstrakte havet, så å vandre rundt for å orientere oss mens vi ventet på at et frokoststed skulle åpne, var en velkommen pause fra de høye gatene i London.
Newquay
Vi bodde på St. Christopher’s Inn, som ligger en kort spasertur fra busstasjonen og har beliggenhet over Towan Beach med en fantastisk utsikt over Newquay Bay og The Island. Vi visste at utsikten ville være fantastisk fra bildene vi så på Hostelworld-nettsiden, men selv de gjorde ikke utsikten full rettferdighet. Vi tilbrakte morgenene med å spise frokosten på St. Christopher’s Inn ute på terrassen, mens vi kjente morgensolen varme opp den friske havbrisen og hørte bølgene slå mot stranden under oss; det er den typen sted man kunne sitte hele dagen uten å føle seg det minste skyldig. Rommet vårt var også akkurat slik vi hadde håpet på; vi hadde et firemannsrom med eget bad og en uforglemmelig utsikt over Newquay Bay – noe ganske uvirkelig å våkne opp til om morgenen.
Utsikten fra rommene på St. Christopher’s Inn 😍
Noe av det beste med St. Christopher’s Inn er at det ligger i samme bygning som en fantastisk surfeskole og det beste nattelivet i Newquay. Hele poenget med turen var å prøve å surfe, så det var egentlig en selvfølge å velge et hostel som kunne booke surfetimer for oss og som lå bare tretti sekunder fra surfeskolen. Vi hadde et par timer om morgenen før surfetimen vår startet, så vi tok en kort spasertur til Fistral Beach – det er et must å se! Himmelen speilet seg i den våte sanden og fikk det til å se ut som om vi gikk på skyer – perfekt for alle Instagram-brukere der ute 😉.
Fistral Beach
Etter et par timer med å vasse i vannet, hoppe rundt på stranden og ta massevis av bilder, var det på tide å dra tilbake til St. Christopher’s Inn for surfetimene våre! Det var den perfekte leksjonen for nybegynnere; instruktøren vår gikk effektivt gjennom grunnleggende sikkerhets- og teknikkinformasjon før han fikk oss ut i vannet og hjalp oss én til én. Vi var alle skikkelig spente på å fange våre første bølger, og vannet var faktisk supervarmt; det var umulig å få smilene av ansiktene våre! Vi var ganske klare for å spise litt mat og feire etter vår vellykkede surfeopplevelse, så vi spiste middag og dro til Belushi’s, som også ligger praktisk til i St. Christopher’s Inn. De andre gjestene på vandrerhjemmet som var på Belushi’s bidro til en enda mer behagelig stemning, og stedet har fantastiske uteområder med varmelamper, slik at vi kunne fortsette å nyte den friske havluften. Vi var til og med så heldige at vi fikk se en enorm fullmåne stige opp over Towan Beach fra terrassen på Belushi’s 😍. Etter en festlig kveld gikk vi bare opp trappen til rommet vårt og krøp til sengs – uten noe oppstyr!
Surfetime med Escape Surf School
📷: @iamigerbase
Vi hadde lyst til å surfe igjen dagen etter, men etter kvelden ute sov vi ved et uhell litt lenger enn vi hadde ønsket. I stedet pakket vi sammen sakene våre og satte dem i oppbevaring på vandrerhjemmet før vi dro ut for å utforske Pentire Headland. På veien kom vi forbi to forlatte hoteller, hvorav det ene så ut som det var hentet rett ut av «Den store Gatsby» og ga en ganske uhyggelig stemning. Å stå på Pentire Headland var en helt vanvittig opplevelse; vi var omgitt av klippefylte fjell og et urolig hav, og Atlanterhavet strakte seg så langt øyet kunne se. Jeg innså at det ikke var et eneste stykke land mellom Canada og meg på det tidspunktet; det var det nærmeste jeg hadde vært hjemme på over fire måneder (selv om det fortsatt var omtrent 7050 km unna, lol). Vi brukte resten av dagen på å utforske Newquays (overraskende omfattende) kaféutvalg og nyte de berømte korniske bakverkene før vi hoppet på toget hjem.
Pentire Headland
Det var tross alt en litt uortodoks tur – vi kunne sikkert ha dratt til Portugal for å surfe for omtrent samme pris, men det var egentlig ikke poenget. Poenget var at vi aldri mer vil være i Storbritannia alle sammen, og vi vil sannsynligvis heller aldri være i en situasjon der det vil være mulig å dra på surfing på et sted som Newquay med en gruppe fra Brasil, Tyskland, Italia og Canada. Så det handlet mer om å dra til et unikt sted og gjøre noe annerledes sammen med en gruppe mennesker som aldri hadde trodd at de skulle være sammen i utgangspunktet; og forhåpentligvis vil vi alle huske det som et høydepunkt fra tiden vår sammen hos Hostelworld og som en påminnelse om at den utradisjonelle, meningsløse veien noen ganger kan vise seg å være den beste.
Get the App.