Reisen avdekket
Velkommen til en ny utgave av Travel Unravelled! Denne gangen tar vi for oss noen vanskelige temaer, blant annet å reise til kontroversielle steder (og hva som egentlig gjør et sted kontroversielt i utgangspunktet!). Vi ser også nærmere på etikken rundt å «leve som en lokal» når man reiser, og når det går for langt.
Hva synes du om å reise til kontroversielle steder? Er det etisk forsvarlig? Hvor trekker du grensen?
Et interessant (og vanskelig) tema! Det er mange grunner til at et sted kan anses som «kontroversielt» – pågående konflikt, ekstreme politiske regimer, brudd på menneskerettighetene, strenge lover – listen er lang. Jeg vil også regne sikkerhet som en viktig faktor her, da det sannsynligvis vil være den største årsaken til debatt i samtaler med familie og venner.
Det lønner seg å gjøre research, og det er mange spørsmål å vurdere før du bestiller en flybillett, blant annet:
- Er det trygt? Reiseadvarsler kan være til hjelp her. Det kan hende at noen regioner er trygge, mens andre er risikoområder. Du har også din egen definisjon av «trygt». Noen har ikke noe imot å besøke steder som er kjent for småtyveri, andre har det – bestem selv hva som føles riktig for deg.
- Er det etisk forsvarlig? Igjen må du sette dine egne kriterier. Hva er dine kjerneverdier og overbevisninger? Hva ville hindre deg i å besøke et land – lovene, miljøavtrykket, det politiske landskapet, landets rolle i aktuelle konflikter?
- Er det stabilt? Selv om ingenting noen gang er helt stabilt, er det lurt å vurdere om en situasjon kan endre seg raskt. Tenk på kommende valg, demonstrasjoner, økonomien – til og med ting som orkansesongen. Jeg pleier å ha land på en «overvåkningsliste» og avgjør senere om det føles riktig eller ikke.
Dette er alle måter å utelukke reisemål på, men det er mer fornuftig å tenke på hva du er ute etter og ta utgangspunkt i det. Personlig prioriterer jeg steder som er rimelige, varme og har vakker natur. Jeg er ikke så opptatt av å velge et sted som er lett å finne seg til rette i, hvor det hovedsakelig snakkes engelsk eller som er tilrettelagt for turister. Jeg er villig til å risikere å få stjålet telefonen min eller å prøve å finne veien i upålitelige bussnettverk hvis det betyr at jeg får oppleve et sted som er helt annerledes enn der jeg har vært før. Jeg pleier å utelukke reisemål der jeg ikke ville føle meg velkommen som kvinnelig alene-reisende, eller der jeg føler at kriminalitetsraten er for høy til at jeg kan reise uten stress. I bunn og grunn er mitt kriterium om jeg ville føle meg trygg på å gå alene midt på dagen.
Fra et etisk synspunkt føler jeg meg ikke komfortabel med å reise til et land der lovene står i sterk konflikt med mine verdier, eller til steder der det pågår brudd på menneskerettighetene. Når alt kommer til alt er jeg en backpacker, ikke en humanitær hjelpearbeider eller krigsreporter. Reisen min er for min egen skyld, og jeg bør ikke bidra til å finansiere eller støtte noe jeg er etisk imot, bare for å få en billig ferie eller krysse av et nytt sted på listen. Når det er sagt, vet jeg at mitt syn på verden er preget av dypt rotfestede stereotyper, fordommer og antakelser som stammer fra at jeg har vokst opp i et vestlig land. Hvert land på jorden har sin egen mørke historie, tvilsom politikk og etiske svikt, og det er urettferdig å dømme en hel region ut fra handlingene eller synspunktene til de som sitter med makten.
Noe av det jeg setter høyest pris på ved å reise, er muligheten til å lære mer om verden rundt meg. Man kan ikke virkelig forstå et sted eller dets innbyggere før man har vært der selv. Jeg prøver å ha et åpent sinn, noe som betyr at det faktisk er svært få steder jeg ville krysse helt av listen min. Ingenting er noensinne hugget i stein. Land kan gå fra å være krigssoner til blomstrende turistmål i løpet av få tiår. En naturkatastrofe kan gjøre et hvilket som helst område altfor farlig på et øyeblikk. Valg og opprør finner sted år etter år. Slik er verden.
Bør vi virkelig strebe etter å «leve som en lokal» når vi reiser?
Enda et interessant spørsmål! På et overfladisk nivå synes jeg det er flott å kaste seg hodestups ut i reisene for å få mest mulig ut av det reisemålet har å tilby. Prøv den lokale maten, besøk markedet, ta deg tid til å lære om historien og delta i de lokale festlighetene! Hele poenget med å reise er å oppleve nye ting, møte mennesker og se forskjellige hjørner av verden, så hvorfor ikke omfavne det så mye du kan?
Å gjøre en innsats for å forstå lokale skikker og kultur er også viktig som et generelt tegn på respekt for stedet og menneskene. Dette innebærer å lære seg noen lokale ord og uttrykk, kle seg passende og forstå hva som anses som støtende eller uhøflig overfor lokalbefolkningen (f.eks. å være høylytt og beruset i offentligheten, ta bilder på hellige steder osv.).
Når folk snakker om å leve som en lokal, mener de ofte egentlig å prøve å reise så billig som mulig. Det er ingenting galt med å reise på et stramt budsjett – det er jo selve essensen av å være backpacker. Mens luksusreisende generelt bruker mer penger, er det lite sannsynlig at pengene havner i hendene på lokale arbeidere. Det er mer sannsynlig at de bor på et internasjonalt hotell og spiser på dyre restauranter eller kjeder, i stedet for på et lite, uanselig sted på markedet. Å reise på et stramt budsjett kan faktisk bidra til å støtte lokale virksomheter og hindre at prisene skyter i været til «turistpriser» – noe som kan tvinge lokalbefolkningen ut av turistknutepunkter og gentrifiserte nabolag.
Jeg mener grensen er overskredet når reisende begynner å utnytte lokalbefolkningen. Jeg har hørt historier om folk som «begpacker» seg gjennom Vietnam ved å be om penger og mat for å kunne fortsette reisen. Det er helt uetisk – særlig i et lavinntektsland hvor lokalbefolkningen aldri selv ville be om noe. Hvis du likevel havner i en situasjon der du går tom for penger mens du reiser, bør du stoppe opp og vurdere situasjonen. Er det på tide å dra hjem? Kan du jobbe som frivillig på et vandrerhjem og bli der inntil videre? Å be lokalbefolkningen om penger er ikke løsningen.
Å reise er både et privilegium og et valg. Selv om du kanskje velger å leve billig for å kunne reise lenger eller få mer ut av turen, lever mange lokale slik av nødvendighet. De får kanskje aldri sjansen til å forlate landet sitt eller engang regionen sin.
Ta deg et øyeblikk til å tenke over hva du ønsker å oppnå når du reiser, og hva du vil ta med deg fra opplevelsen. Streber du etter å leve som en lokal for å lære mer om et sted og dets innbyggere, eller prøver du bare å finne det billigste alternativet? Tar du deg tid til å snakke med lokalbefolkningen og støtte småbedrifter? Hva kan du gi tilbake til et sted, bortsett fra penger?
Det finnes mange måter å bli en mer etisk reisende på. Vi håper denne artikkelen hjelper deg å tenke dypere over dine egne reisevalg og revurdere stereotypene du har hørt. Hvis du har et eget «Travel Unravelled»-spørsmål, send oss en DM på Instagram @hostelworld. Vi vil gjerne høre fra deg!
Last ned Hostelworld-appen for å begynne å møte folk allerede fra det øyeblikket du bestiller
Get the App.