Til mine kvinnelige medreisende som lider av nervøsitet…

Language Specific Image

Hei, mine damer,

Jeg snakker til deg – til deg som leser denne nettsiden og leter etter tips og innsikt i hvordan det kan være å si opp jobben som kjeder deg sanseløst, pakke livet ned i en ryggsekk og dra ut på eventyr.

Hva er det som stopper deg? Er det folk som forteller deg at det er risikabelt? At [sett inn land] ikke er noe sted for en kvinne som reiser alene? At et halvt eller helt år på ferie bare vil være skadelig for karrieren og livsplanene dine? At du bare vil komme til å angre på det?

Dette er andres meninger. Det er på tide å begynne å lytte til deg selv.

Hvis du velger å lytte til alle som snakker, er sjansen stor for at du aldri kommer til å gjøre noe. Du blir så opptatt med å lytte til alles frykt at den kan ende opp med å bli din egen. Du kan sitte innpakket i et teppe, med mørklægningsgardiner som blokkerer alle skadelige solstråler fra å trenge inn i ditt trygge hus, og se på nyhetsinnslag etter nyhetsinnslag, eller klynge deg sammen over datamaskinen for å se etter nyheter om overhengende trusler – men da risikerer du å leve i konstant frykt og aldri gjøre noe. Vil du bli i huset ditt for alltid? Jeg vet at det er varmt, men det er det også andre steder … og det finnes strender der! Du kan til og med pakke tøfler hvis du føler at det hjelper.

Hvis du leser dette, er du tydeligvis interessert i å se verden. Hvis du har lyst til å reise, men noe holder deg tilbake – tvil på deg selv eller på hva som venter deg der ute – er det viktig å huske at alle som reiser har de samme bekymringene. Forskjellen er at vi ikke lar det stoppe oss. Vi aksepterer ikke at vi skal bli og avstå fra å se verden som et forebyggende tiltak. Det er ingen måte å leve på.

“Du kommer 100 % sikkert til å dø.”

“Prøv å ikke forelske deg i alle du møter, Amy. Jeg kan se det for meg nå, bein gjennom nesen, baby på hver pupp.”

“Jeg tror det tryggeste er å ikke stole på noen.”

Dette høres kanskje ut som en gal manns rablerier, men det er faktisk råd jeg fikk da jeg annonserte at jeg skulle reise alene rundt i Sør-Amerika. Gang på gang smilte, nikket og så inn i de begeistrede, grønne øynene mine… og så listet de rolig opp alle måtene de mistenkte at jeg kunne møte min skaper på under reisen. Jeg lo selvfølgelig av det hele… og her er en liten advarsel – det må du også gjøre.

Folk antok at jeg ikke visste hva jeg gjorde. At dette var første gang for meg. At jeg ikke hadde navigert meg rundt på fremmede steder i årenes løp. De gispet forskrekket da jeg fortalte at jeg skulle reise alene. Få tenkte over at jeg faktisk ønsket å reise alene. At jeg ville stole helt og holdent på meg selv, og at jeg ville ta alle avgjørelser selv. Derfor hadde jeg et problem med de fleste av disse “visdomsordene”, fordi folk antok..

Å la andre mennesker gjøre antagelser om deg er ikke bare noe kvinner gjør. Det gjelder alle. Hvis vi tillater det og ikke sier ifra eller stiller spørsmål ved det, vil folk fortsette å gjøre det. Si ifra, korrigér dem, og viktigst av alt, ikke la deres antagelser eller meninger om deg bli dine egne antagelser eller meninger om deg. Det er lett å være enig og akseptere, men det er mye morsommere å søke sannheten og lære seg selv å kjenne.

Til dere kvinner som har lyst til å reise, men som ikke tror at dere er modige nok … det er bare tull. Kvinner som art er modige. Vi er krigere. Vi blør og dør ikke. Hver dag navigerer vi i en verden som er okkupert av mennesker som ikke alltid tror på oss, men flertallet av oss finner oss ikke i det tullet. Vi viser pågangsmot og besluttsomhet. Vi presser ting ut av små steder. Vi lar fremmede rive av oss de korteste hårstråene ved røttene og rette lasere mot ansiktene og rumpene våre som om det ikke var noe. Vi klemmer oss inn i ubehagelig trange ting og spiser tvilsomme sammensetninger som om de ikke smaker jord. Folk er slemme mot oss. Vi er slemme mot hverandre. Vi er slemme mot oss selv. Det krever motstandskraft og mot. Jeg bryr meg ikke om at den generelle oppfatningen er at vi er “svakere”. Den generelle oppfatningen er bare tull. Vi viser konsekvent at vi er tøffe i trynet. Vi har gjort det i århundrer. Vi er krigere. Vi har ridd i stridsvogner, blitt samuraier og vært i verdensrommet. Vi er modige nok til å gjøre det vi vil. Og uansett hva det måtte være, er det akkurat det kvinner burde gjøre, det alle burde gjøre … det vi ønsker å gjøre. Vi er heldige som bor på et sted der vi har den friheten – noen kan bare drømme om det. Gjør det for dem. Hvis du er nervøs, tenk for deg selv: Hva ville She-Ra gjort? Hva ville Barbie gjort hvis hun ikke var så sulten? Hun ville dratt ut og sett verden – har du ikke sett alle antrekkene hennes? Hun er klar. Og det er du også.

Amy Bakers bok: “Miss-Adventures: A Tale of Ignoring Life Advice While Backpacking South America” er ute nå. Kjøp et eksemplar her.

Get the App. QRGet the App.
Get the App. QR  Get the App.
Scroll to Top