Vandrerhjemslivet: hvordan jeg fikk venner fra hele verden, og hvordan du kan gjøre det samme!
Vær hilset, kjære medreisende! Jeg heter Iami, jeg er en #hostelworldinsider, og jeg vil gjerne dele med dere hvordan vandrerhjemmet forandret livet mitt.
I 2016 bestemte jeg meg for å slutte på college i seks måneder og utforske Sørøst-Asia. Jeg hadde bodd hele livet mitt i Porto Alegre, en by sør i Brasil, og for å være ærlig visste jeg ikke engang hva en «backpacker» eller et «vandrerhjem» var før den turen. Men da jeg satt og undersøkte hvordan jeg kunne gjøre reisen mulig, kom jeg over ideen om å jobbe på et vandrerhjem. Jeg hadde aldri reist alene, aldri vært i Asia og skulle jobbe på et sted jeg aldri hadde besøkt. Det virket som en god idé!
Mitt første vandrerhjem
Etter to dager med flyreiser ankom jeg Bangkok og dro (med offentlig transport, for jeg følte meg #modig) til Siam Journey, mitt første vandrerhjem noensinne. Jenta i resepsjonen var brasiliansk, noe som føltes som et godt tegn. Jeg ble der en natt og to dager, og leget fra jetlag det meste av tiden. Jeg snakket litt med folk, spiste litt deilig mat på et gatemarked i nærheten, og så var det på tide å sette kursen mot Krabi. Det var her jeg skulle jobbe, på det fantastiske vandrerhjemmet Bananas Bungalows.
Et skilt ved siden av sengen på mitt aller første vandrerhjem
I bilen fra flyplassen til vandrerhjemmet klarte jeg ikke å skjule sjokket eller lukke munnen. Grønne fjell var overalt rundt meg, natur på en måte jeg aldri hadde sett før. Den første kvelden svømte jeg med lysende plankton i varmt vann, et minne som fortsatt er et av de mest fantastiske øyeblikkene i livet mitt. Hvis jeg beveget meg, glødet vannet. Så der var jeg, i fantastiske Thailand, på dette vakre vandrerhjemmet, og hørte andre reisende utbryte «OMG, jeg føler meg som en fe!»
Gjestene var i 98 % av tilfellene herlige mennesker. Jeg hadde gode samtaler, lærte mye og lo mye. De fleste ble bare to eller tre netter, og det var rart å ta farvel for siste gang. Ja, veldig sentimentalt, men også sant. På et vandrerhjem kan man ha korte, men veldig intense møter, og det er vanskelig å ta farvel når man vet at det faktisk kan være det siste ordet man noensinne sier til en person.
Mannskapet på Bananas Bungalows
På Bananas Bungalows var to østerrikske søstre de første jeg fikk kontakt med. De fortalte meg mange ganger at jeg burde komme på besøk og bo hos dem i Wien. Jeg har dem på Facebook, men vi snakket aldri sammen etter de fire dagene de bodde hos meg. Men hvis jeg noen gang kommer til Wien, tror jeg at jeg skal hilse dem virtuelt og invitere dem på en øl.
Tiden min i Bananas Bungalows var full av tilfeldige mennesker, noen få tilbakeslag (som telefonen min som sov en natt i havet og en veldig uhøflig gjest) og noen virkelig flotte øyeblikk. En av gjestene, en meksikansk jente som jeg hadde fantastiske samtaler med om alt fra fotball til religion, skrev et brev til meg før jeg dro, og jeg har det liggende i esken med «viktige ting i livet».
Å være fjollete i Thailand med min meksikanske venninne
Tips for å velge det perfekte første vandrerhjemmet:
- Forstå hvilken type vandrerhjem du er ute etter (fest, avslappet, stilig…)
- Les beskrivelsen og anmeldelsene for å få en følelse av vandrerhjemmet
- Vær oppmerksom på beliggenheten og om den passer med planene dine
- Sjekk vandrerhjemmets fasiliteter og avgjør hva som er nyttig for deg (felleskjøkken, basseng…)
- Sjekk «atmosfære»-karakteren hvis du ønsker et sosialt vandrerhjem
- For ditt første vandrerhjem bør du prøve å velge et med en karakter over 9
Livet på vandrerhjemmet
Etter en måned med jobb var det på tide å utforske andre steder og bo som gjest på mange( veldig mange) vandrerhjem. Innimellom reisene jobbet jeg også i ulike deler av Sørøst-Asia, som engelsklærer og på kino. Etter hvert innså jeg at vandrerhjemmemiljøet er mye mer mangfoldig enn det kan se ut til utenfra. Ja, det er mange unge, avslappede backpackere fra Storbritannia og Australia, men det er også alle typer mennesker fra alle typer steder, og det er dette mangfoldet som gjør det så interessant.
Jeg skal ikke lyve, hvis du bor på vandrerhjem så mye som jeg gjorde, vil du støte på noen irriterende, uhøflige og trangsynte mennesker. Men de er helt klart i mindretall på vandrerhjemmene. Å bo på vandrerhjem og trives med det betyr at du kan leve i et lite, mangfoldig samfunn uten å bli gal – det er ikke alle som kan gjøre det, men for noen av oss finnes det ingen bedre måte å leve på.
På vandrerhjemmene finner du fordomsfrie mennesker som gjerne deler rom, bord og måltider med deg. Folk som spør om du vil bli med dem på sightseeing eller pubrunde. Folk som vil prøve å dele en drosje til flyplassen, ikke bare fordi det er billigere, men også for å få selskap.
Med en slik atmosfære er det virkelig lett å treffe folk. Det er bare å gå bort til noen og si «hei, hvor kommer du fra?» Det er enkelt å få venner på et vandrerhjem. Når du får kontakt med noen, kan du begynne å bygge vennskap, kanskje korte, kanskje lange. Jeg møtte mange som reiste sammen og hadde truffet hverandre dager, uker eller måneder tidligere.
Sammen med jentene jeg jobbet med på kinoen, utforsket jeg den kambodsjanske kysten og fjellene. Sammen med en jente vi tre møtte på et herberge, spiste vi et deilig kambodsjansk måltid mens vi så på en enorm storm som formet seg på himmelen. I forrige uke fortalte en av jentene jeg jobbet med i Kambodsja, at hun kommer til London og skal overnatte to netter i leiligheten min.
Nye venner i Kambodsja
Men igjen må jeg være ærlig. Etter de tre første månedene var jeg litt lei av å høre «hei, hvor kommer du fra?» og deretter den samme samtalen om «hvor har du vært, hvor skal du videre, hvilket sted likte du best». Så for å ikke slutte å snakke med folk, begynte jeg å foreslå merkelige temaer helt fra begynnelsen av, og… det fungerte!
Noen dager ville jeg også være helt alene og ikke snakke med noen, og det fungerte også. Å reise over lengre tid handler om å lære seg å kombinere humøret ditt, stedet, atmosfæren og menneskene rundt deg på best mulig måte.
Tips for å få venner på vandrerhjemmet:
- Henge i fellesområdene
- Spør den reisende som organiserer ryggsekken sin på sovesalen din om de har noen tips om området
- Delta i vandrerhjemmets aktiviteter (gåturer, drikkespill, pubrundturer …)
- Hils på den nye gjesten på rommet ditt og presenter deg selv
- Lag mat på felleskjøkkenet (og tilby deg kanskje å dele med andre)
- Ha med deg bøker som du kan bytte og inspirere til samtaler
- Vær interessert i de andre gjestenes opplevelser og liv (samtalen trenger ikke bare å dreie seg om den aktuelle reisen!)
- Hjelp den du kan med informasjon eller litt sjampo
- Vær høflig, hold sengen og eiendelene dine ryddige, og prøv å ikke bråke hvis det er andre som sover i sovesalen
- Du kan også ta en titt på våre 10 tips for å bygge reisevennskap
- Vær først og fremst deg selv!
Jeg gir min hanoianske venninne en dansetime
Livet etter den første store reisen
Jeg har savnet de fire månedene i 2016 nesten hver eneste dag siden jeg satte meg på flyet hjem, og jeg kan ikke være en dag uten å planlegge neste reise. Jeg har alltid elsket å reise, men etter den turen innså jeg at reising måtte bli en stor del av livet mitt, ikke bare en hobby.
Jeg skriver denne artikkelen i 2018, fra London. Jeg er her fordi jeg begynte å jobbe hos Hostelworld etter å ha søkt på en praksisplass jeg aldri hadde trodd at jeg ville bli plukket ut til. I intervjuet var reiseerfaringene mine, tiden jeg har jobbet på vandrerhjem og kunnskapen min om Sørøst-Asia samtaleemner. Hvis det ikke hadde vært for min første store reiseopplevelse, for at jeg tok en pause i utdannelsen for å forfølge andre ambisjoner og for at jeg jobbet på et sted jeg ikke helt forsto, tror jeg ikke at jeg hadde vært her i dag.
Noen av Hostelworld-gjengen – 7 nasjonaliteter på ett bilde!
Siden jeg kom til London, har jeg allerede truffet tre personer jeg møtte i Asia. En av dem bor her, og jeg treffer henne ofte. Vi møttes i Hanoi på vandrerhjemmet Vietnam Backpackers for mer enn to år siden. Jeg hørte henne og en venn snakke spansk (et språk jeg skjønner litt av) og var interessert i hvor de kom fra. Så jeg sa hei, fikk vite at de var fra Spania og Finland og ble invitert til å spise middag med dem.
Med utsikt over et typisk travelt Hano-kryss og billig vietnamesisk øl snakket vi om løst og fast. Vi la til hverandre på Instagram, og jeg trodde det skulle bli «bare nok et reisevennskap». Lite ante jeg at Natalie, den «finske» jenta (hun har gått en så interessant vei, bodd overalt og snakket så mange språk at det ikke er helt riktig å bare si at hun er finsk), skulle flytte til London nesten samtidig med meg og bo bare en rask busstur fra leiligheten min.
Jeg og Natalie i London
Nytt reisemål, nye venner
For to måneder siden dro jeg til Budapest og hadde gleden av å bo på Hostel One Budapest, et svært sosialt vandrerhjem som arrangerer gratis familiemiddager hver kveld. Etter to netter på rommet mitt sjekket to vennlige jenter inn. Jeg spurte om de ville bli med på middagen og oppfordret dem til det. Vi begynte å snakke, og jeg fikk vite at de var kanadiske og skotske, og at de også bodde i London.
Etter det festet vi sammen to kvelder på rad og hadde noen avslappende samtaler mens vi kom oss etter bakrusen. Vi la til hverandre på sosiale medier og tok farvel med løfter om en happy hour i London. Tre uker etter at jeg kom tilbake fra Buda, fikk jeg en forespørsel om å delta på en «Canadian Thanksgiving» hos dem. Jeg dro dit, møtte flere mennesker fra hele verden, og siden har jeg truffet alle sammen flere ganger og utvidet vennekretsen min i London.
Disse London-vennene fra sovesalene i Hanoi og Budapest var veldig viktige i en ganske vanskelig tid etter at jeg nettopp hadde flyttet hit. Det kan være ensomt å være langt hjemmefra, og da er det viktig å ha noen å snakke med, eller i det minste holde hjernen opptatt mens man spiller spill. Jeg hadde også stor støtte fra vennene jeg fikk på praksisplassen min, så selv om det høres teit ut, kan jeg takke vandrerhjemmene og Hostelworld for disse vennskapene.
Fra andre vandrerhjem rundt om i verden har jeg mange venner på Instagram og Facebook. Noen har jeg fortsatt kontakt med, andre ikke. Men selv de jeg ikke snakker med, hjelper meg til å forstå verden bedre, viser meg ulike liv i forskjellige land og gjør meg oppmerksom på internasjonale begivenheter. På en måte bygger jeg opp et internasjonalt, virtuelt nettverk av mennesker som kan bli til evigvarende virtuelle relasjoner, til en øl når jeg besøker landene deres, eller kanskje til og med til et dypere vennskap i en by der jeg ender opp med å bo. Hvem vet hva fremtiden bringer?
Tips til hvordan du holder kontakten med dine reisende bestevenner:
- Legg til alle på sosiale medier, ikke vær sjenert!
- Kommenter og engasjer deg i innlegg du synes er interessante
- Følg med på hvor de internasjonale vennene dine bor
- Når du skal velge neste reisemål, bør du sjekke om noen av dine tidligere reisekamerater bor der
- Legg ut på sosiale medier hvor du er og hvor du skal reise videre
- Inviter den virtuelle vennen din på en øl eller kaffe ansikt til ansikt hvis muligheten byr seg
- Vær klar over at noen har et travelt liv hjemme, og at det kanskje ikke er mulig å møtes, så prøv å ikke legge for mye press på
- Hvis dere avtaler å møtes, gjør dere klare til å ha det hyggelig og gjenoppleve gode minner sammen!
En sammenkomst hjemme hos Natalie i London
Tar avskjed med hverandre
Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å akseptere de «kanskje for alltid»-avskjedene jeg tar på vandrerhjemmet med mennesker jeg har hatt en eller annen form for tilknytning til. En del av meg kommer alltid til å ønske at jeg kunne treffe vedkommende mer, ha det morsommere, lære mer om landet, kulturen og levesettet deres.
Men jeg har også lært at jeg noen ganger kan være så heldig å treffe vedkommende igjen, og at det kan oppstå et ekte vennskap. Mer enn det har jeg lært at noen ganger handler disse møtene ikke om lengde, men om intensitet. Det handler om å gjøre mennesker til en del av reiseopplevelsen. Det handler om å åpne seg for nye mennesker, høre hva de har å si, avgjøre om du vil høre mer, og om du vil invitere dem på en øl og en latter med utsikt over et typisk travelt Hano-kryss.
Get the App.