Coast to Coast USA: Se hvor toget kan ta deg.

Language Specific Image

Jeg var i New York i forbindelse med et internasjonalt utvekslingsopphold, og jeg nøt de lange turene i Central Park, de morsomme samtalene på Brooklyn Surf Bar, de vanvittige dansene på magiske hustak, de hemmelige speakeasy-barene og de herlige jazz- og jamsession-kveldene. Men etter et halvt år der jeg våknet opp og leste guidebøker om California, artikler om vestkysten og så videoer om surfere og californiske musikere, hadde jeg bestemt meg. Etter eksamen pakket jeg sammen alle eiendelene mine og sendte dem tilbake til Italia, tok på meg den digre ryggsekken og startet reisen fra østkystens bølger til vestkystens bølger.

Jeg drømte om California. Å komme dit var for viktig til at jeg bare kunne hoppe på et fly og sette meg på flyet 8 timer senere. Jeg ville gjøre meg fortjent til det; krysse hver eneste kilometer land mellom meg selv og drømmen min. Jeg ville ikke hoppe over statene, jeg ville gå på dem, skritt for skritt, smake på luften, nyte himmelen og berøre hvert eneste stykke land jeg kunne. Så jeg kjøpte én togbillett og valgte å ta den lange veien, som Eddie Vedder synger.

National Railroad Passenger Corporation (AMTRAK) tilbyr en skreddersydd togreise på tvers av landet; du kjøper billetten til en fast pris på 459 dollar og planlegger turen derfra. Alt du trenger å gjøre, er å respektere tidsplanen du har laget med selskapet før du reiser (noe som gikk på tvers av min nyvunne reisefilosofi). Til slutt klarte jeg å følge tidsplanen og trivdes så godt at jeg ikke en eneste gang ønsket at jeg hadde leid bil.

Cross country train trip - Montauk

Jeg drakk min siste øl og yucca-pommes frites på favorittbaren min i New York, The Surf Bar, og forlot collegerommet mitt. Det første offisielle AMTRAK-toget skulle ta meg fra New York City til Chicago to dager senere, men for å få den perfekte bølgeturen hoppet jeg på et tog på Penn Station og satte kursen østover til Long Island i stedet. Jeg dro hele veien gjennom Hamptons til Montauk. Brisen, de kalde bølgene og surferne som red på dem, fikk meg til å føle meg som om jeg befant meg på sidene i Finnegans Barbarian Days – A Surfing life. Ropet fra Stillehavet var så høyt som aldri før, og jeg var klar for det, og for alt derimellom.

New York, New York – Chicago, Illinois

Delstater som ble krysset: Pennsylvania, Ohio, Indiana

Tog: 49 Lake Shore Ltd.

Avgang: New York (Penn Station), New York

Onsdag 18. mai 2016 kl. 15.40

Ankomst: Chicago (Chicago Union Station), Illinois

Torsdag 19. mai 2016 kl. 09.45

Wrigley Hostel

Cross country train trip US - ticket

Jeg hadde reservert plass på toget, men så snart jeg fikk vite om observasjonsvognen, visste jeg at jeg måtte få plass der. På lange reiser tilbyr AMTRAK en fantastisk togvogn med glass på sidene og toppen, og seter som kan dreies 360 grader. Jeg forelsket meg raskt i observasjonsvognen, det var en helt fantastisk opplevelse. Jeg hadde 10-15 medreisende med meg, og vi hadde alle funnet oss til rette i vognen for de kommende timene med nydelige naturlandskap på tvers av enorme stater. Det var veldig forfriskende å få en pause fra internett også, det føltes som om vi var midt i ingenmannsland. Min spilleliste for turen var historiene til de fremmede som satt rundt meg mens vi delte hverandres selskap. Vi fikk et nytt medlem i observasjonsvognen i Indiana; en kvinne som jeg ikke husker navnet på… Men jeg husker at jeg elsket å lytte til henne mens hun forklarte hva slags hatt hun hadde på seg. Det var en mørkegrønn cowboyhatt, og den var full av lapper, emblemer og brosjer fra alle stedene hun hadde vært og menneskene hun hadde møtt. Hver eneste kilometer av togturen var givende.

Buddy Guy's Legends concert

Buddy Guy’s Legends, Chicago, Illinois

Turen endte i Chicago, og energien i byen var smittsom. Jeg tilbrakte de neste to dagene med å vandre rundt i Lake Michigans lyseblå vann, besøke Millennium Park, ta bilder foran The Bean (Cloud Gate), forestille meg noen som opptrådte på Jay Pritzker Pavilion, nyte klassisk blues på Buddy Guy’s Legends Club og tilfeldigvis treffe en gatefotograf fra Kenya som inviterte meg til en fotoutstilling. Jeg hoppet over noen “must see”-turistattraksjoner, men oppdaget til gjengjeld mye mer av det skjulte bylivet.

Chicago, Illinois – Denver, Colorado

Delstater som ble krysset: Iowa, Nebraska

Tog: 5 California Zephyr

Avgang: Chicago (Chicago Union Station), Illinois

Lørdag 21. mai 2016 kl. 14.00

Ankomst: Denver, Colorado

Søndag 22. mai 2016 kl. 07.15

Hostel Fish

Inspirato

Gatekunst i Denver, Colorado

De varme pannekakene som generøst var inkludert i vandrerhjemmets reservasjon, var den perfekte starten på neste eventyr. Jeg tok mitt siste bilde i Chicago og satte kursen mot skiltet for Route 66 foran Union Station. Jeg hoppet på min 5 California Zephyr, klar for den 15 timer lange reisen i observasjonsvognen. Jeg bestemte meg for å tilbringe den første timen i setet mitt og vente på at observasjonsvognen skulle annonsere solnedgang. Kunngjøringen kom litt tidligere enn jeg hadde forventet, og jeg var ikke helt klar til å dra dit ennå. Jeg hørte noen og snudde meg for å møte Martin og Teo, to unge gutter fra Belgia. De prøvde å snakke til meg, men jeg hadde problemer med å forstå dem på grunn av den tykke aksenten deres. Det viste seg at de var venner fra videregående skole som var på reise etter eksamen. Vi gikk sammen til observasjonsvognen, som de ikke visste at fantes, så jeg var glad for å kunne dele den med dem! Jeg elsker å støte på slike mennesker ved en tilfeldighet.

Soloppgangen kom, og jeg var på vei til en ny destinasjon: Denver.

Hostel Fish - bunk bed

Hostel Fish, Denver, Colorado

Denver Union Station var pen, liten og stille, spesielt tidlig om morgenen. Jeg hadde faktisk ikke reservert noe hostel, men klarte å finne et sted å legge igjen den tunge ryggsekken min på Hostel Fish. Jeg bodde i en blandet sovesal for ni personer med fantastiske køyesenger i tre etasjer! Jeg vandret gjennom Denver, gikk meg vill, fotograferte, besøkte Platte River, spiste velsmakende falafler og hummus på gresset og snakket om livet og følelser med en fremmed mann ved navn Dave i Art District. Dave var en buddhist fra Canada som nettopp hadde kommet tilbake fra fire måneders isolasjon, meditasjon og ensomhet i et kloster i India. Jeg kjenner fortsatt freden han utstrålte. Dagen etter var jeg fast bestemt på å ta meg til Red Rocks Amphitheatre, et sted jeg alltid hadde drømt om å se selv. Det finnes ingen offentlig transport dit, så jeg bestemte meg for å haike for å realisere drømmen. Bare det å stå over amfiet som strakte seg ut over klippene fikk meg til å se for meg Jimi Hendrix på scenen i 1968, høre Bono og U2 på deres War Tour i 1983 og kjenne vibrasjonene fra Ben Harpers gitarstrenger. Foreldrene mine hadde fortalt meg om dette stedet så ofte at jeg skulle ønske de kunne ha vært der sammen med meg for å oppleve det.

Red Rocks Amphitheatre

Red Rocks Amphitheatre, Denver, Colorado

Denver (Colorado) – Glenwood Springs (Colorado)

Delstater som krysses: Colorado

Tog: California Zephyr

Avgang: Denver (Denver Union Station), Colorado

Tirsdag 24. mai 2016 kl. 08.05

Ankomst: Glenwood Springs (GSC), Colorado

Tirsdag 24. mai 2016 kl. 13:00

Starlight Lodge

On the road to Glenwood Springs

Jeg forlot Hostel Fish tidlig om morgenen. Jeg skulle egentlig hoppe på neste tog og dra rett til San Francisco, men en lokal kvinne fortalte meg at jeg ikke kunne forlate Colorado uten å stoppe i Glenwood Springs. Jeg gikk til AMTRAKs billettkontor og la til et 2-dagers stopp, men måtte gi avkall på én dag i San Francisco og én i Venice Beach for å få det til. Glenwood Springs lå ca. 5 timer fra Denver, den korteste togturen jeg hadde hatt, men Colorados fjell, Colorado-elven og den blå himmelen med hvite, luftige skyer gjorde den like fantastisk. Det føltes som om jeg befant meg midt i Alpene, i en fjellandsby som var glemt av alle. Luften var kjøligere, noe som gjorde de naturlige varme kildene så mye mer behagelige! Ved de varme kildene ropte fire karer fra en liten gul bil og lurte på hvor jeg var på vei med den store ryggsekken min. De hadde nettopp avsluttet semesteret sitt på University of San Diego og var på vei tilbake til New York. Det endte med at vi tilbrakte kvelden sammen, badet i det varme, friske vannet, spilte musikk, tok bilder og delte erfaringer. En av gutta var fra Hawaii, et annet reisemål jeg har vært besatt av, og jeg kunne ikke slutte å stille ham spørsmål om øyene. Jeg ville ikke ha møtt disse menneskene hvis jeg hadde leid en bil…

House in a field

Glenwood Springs (Colorado) – San Francisco (California)

Delstater som krysses: Utah, Nevada

Tog: California Zephyr

Avgang: Glenwood Springs (GSC), Colorado

Torsdag 26. mai 2016 kl. 12.00

Ankomst: San Francisco (Emeryville), CA buss til sentrum (20 min)

Fredag 27. mai 2016 kl. 18:00

HI San Francisco Downtown Hostel

Cross country rain trip - writing on the train

De seks timene på California Zephyr til San Francisco var den tiden da jeg møtte de mest innflytelsesrike menneskene på reisen min. Jane og Greg var et 80 år gammelt par som var helt avhengige av eventyr. De fortalte meg at de hadde krysset USA på sykkel på sin 40-års bryllupsdag. Jeg ble helt forelsket. Jeg møtte også Devin og Allie, to venner fra Iowa som var på vei til Hawaii for å besøke den hawaiiske delen av familien hennes. Det virket som om de kom fra et slags hippieeventyr, og de gledet togvognen med å spille på en gammel akustisk gitar og synge noen spirituelle sanger. Vi tegnet fantasidyr sammen, noe som tiltrakk seg en fyr som het Jake. Han var en glassskulptør fra de nordlige skogene i California. Jake viste oss noen av verkene sine, nøye pakket ned i en sølvfarget koffert. Jeg viste ham noen fotografier av glassarbeider i Venezia og av øya Murano, og han lovte å besøke oss en dag, noe han gjorde to år senere.

Jane on the train

Jane på California Zephyr

San Francisco tok meg fullstendig med storm. Jeg vandret opp og ned gatene, og noen ganger føltes det som om jeg klatret på veien fordi den var så bratt. Jeg elsket følelsen av å være i en storby full av kreativitet og ideer, og jeg elsket å gå meg vill i Haight District, fødestedet til 1960-tallets hippiebevegelse. Jeg kunne høre Janis Joplin synge Oh lord, won’t you buy me a Mercedes Benz og de andre store låtene fra den psykedeliske rockepoken. Jeg brukte timevis på å ta bilder av Painted Ladies og de fargerike viktorianske husene. Jeg elsket Linden Road og Hayes Valley, der skulptøren David Bests tretempel står. Jeg elsket å ta en lur i gresset i Golden Gate Park, og jeg elsket å dele en hel dag med en vennlig dame ved navn Sue, en 70 år gammel japansk kvinne som har bodd i San Francisco de siste 30 årene. Vi dro til Japan Centre, der jeg spiste mitt livs beste sushi på restauranten Isubone. Senere nøt jeg den fantastiske utsikten over San Francisco fra Sausalito, krysset Golden Gate Bridge og ble helt gal mens jeg så junitåken tykne rundt broen fra båten som skulle ta meg tilbake til San Francisco.

People under the stairs

Mandag 30. mai, min siste dag i SF, bestemte jeg meg for å ta en dagstur til Santa Cruz, et av historiens mest berømte surfesteder. Et tog fra Emeryville brakte meg til San Jose Diridon Train Station, der ekspressbussen på Highway 17 brakte meg til Santa Cruz sentrum på 45 minutter. Jeg hadde bestemt meg for å besøke Santa Cruz Surf Museum.

Surfer Statue

San Francisco (California) – Los Angeles (California)

Delstater som krysses: California

Tog: California Zephyr, Pacific Surfliner-toget

Avgang: Emeryville stasjon (San Francisco)

Tirsdag 31. mai 2016 kl. 10:00

Ankomst: Los Angeles (Union Station)

Tirsdag 31. mai 2016 kl. 23.00

PodShare Arts District

Folk Music Center

Folkemusikksenteret, Claremont, Los Angeles, California

Jeg forlot San Francisco om morgenen, og dette var min siste togtur. Jeg forlot ikke observasjonsvognen min før klokken 23. Jeg ble velsignet med den beste utsikten jeg kunne ønske meg på min siste reise: en solnedgang langs Pacific Highway. Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg tilbrakte i New York med å forestille meg dette øyeblikket. Det var magisk å se noe jeg hadde forestilt meg så lenge, manifestere seg foran øynene mine. Los Angeles var kaotisk og enormt. Sammenlignet med New York og San Francisco var det som et maurbo i evig bevegelse. Jeg hoppet over de vanlige attraksjonene med unntak av HOLLYWOOD-skiltet og observatoriet, det var fantastisk å se byen fra det utsiktspunktet. Til slutt tok jeg en times busstur og reiste 33 miles til Claremont. Denne byen ligger i den østlige utkanten av LA County og er fødestedet til idolet mitt: Ben Harper. Jeg tilbrakte hele dagen på Folk Music Centre, som ble åpnet av Ben Harpers besteforeldre i 1958 – nok en drøm som gikk i oppfyllelse.

Los Angeles City (California) – Venice Beach (California)

Transport: bil – haiking – 20 min.

Avreise: Los Angeles Union Station

Lørdag 4. mai 2016 kl. 10:00

Ankomst: Venice Beach Skate Park

Lørdag 4. mai 2016 kl. 10:30

Samesun Backpackers Venice Beach vandrerhjem

Venice Beach

Mitt siste stopp var i Santa Monica, slutten på den historiske Route 66 og min bølge til bølge-reise.

Jeg tok meg tid til å reflektere over hvor jeg hadde startet og hvor langt jeg hadde kommet – fra Montauk (New York) til California. Vandrerhjemmet mitt lå rett bak den berømte Venice Beach Skate Park, der jeg tilbrakte timevis hver dag med å se på skaterne. Jeg gikk lange turer langs havet ved begynnelsen og slutten av hver dag, gjennom de pulserende Venice-gatene og folkemengdene. Jeg tilbrakte tre timer på en benk på strandpromenaden og tok bilder av forbipasserende; det var et morsomt antropologisk eksperiment. Etterpå spiste jeg fusion-gatemat i det trendy Abbot Kinney-området og surfet med en australsk venninne fra videregående.

Det var en fantastisk måte å avslutte en fantastisk tur på.

Venice Beach skatepark

Get the App. QRGet the App.
Get the App. QR  Get the App.
Scroll to Top