Bærekraftshistorier: «Det forandret måten jeg reiser på» – alene gjennom Colombia

Hvis du noen gang har sett litt skjevt på tanken om å reise alene i Colombia, så la oss presentere Amy Phung. Londoner. Asiatisk kvinne. Ryggsekkreisende. «Det er så mye oppstyr rundt Colombia,» fortalte hun meg. «Men jeg ville se det med mine egne øyne, ikke gjennom andres linse.»

Som vinner av Hostelworlds årlige reisekonkurranse for ansatte tilbrakte Amy flere uker på å reise rundt i Colombia, hvor hun hoppet fra vandrerhjem til vandrerhjem og oppdaget et land som overrasket henne på hvert eneste trinn.

Førsteinntrykk

Da hun landet i Bogotá, forberedte Amy seg på den ekstra årvåkenheten som kvinnelige alene-reisende blir lært å ha. I stedet møtte hun varme. «Colombianere har en måte å få deg til å føle at du hører til, selv når du helt klart ikke gjør det», lo hun.

«Jeg snakket ikke spansk, og i begynnelsen gjorde det meg nervøs. Men jeg lærte meg å kommunisere med gester, smil og tålmodighet. Det lærte meg at kontakt ikke alltid trenger ord.»

I hovedstaden, i landsbyer på landsbygda, til og med på steder der det sjelden var turister, behandlet lokalbefolkningen henne som en nabo. «Noen løp etter meg for å fortelle meg at vesken min sto åpen. Folk gjorde alt de kunne for å sørge for at jeg følte meg trygg.»

Tips: Snakk med personalet på vandrerhjemmet. «De er de virkelige ekspertene og kan gi deg de beste tipsene om området og sikkerhetstips, for eksempel hvilke områder du bør unngå om natten eller når du bør ta en Uber.»

Fra storbyer til roligere hjørner

Amys reiserute gikk i sikksakk mellom kjente byer og roligere hjørner: Bogotá – Santa Marta – San Agustín – Salento – Medellín.

Hvordan komme seg rundt? «Fly med Avianca mellom byene. Når det gjelder busser, var Coomotor fantastisk med sine tilbakelente «troner» og bagasjelapper, og for korte turer, Uber eller motortaxier bestilt gjennom vandrerhjemmet.» Selv om bussene dro i rute, ankom de sjelden i rute. Husk å ta høyde for forsinkelser på grunn av trafikken, ettersom veiinfrastrukturen i Colombia fortsatt er under utvikling.

Tips: Ikke hopp over de ukjente stedene. «Jeg liker å dra til steder det ikke finnes mye informasjon om på nettet,» sier hun.«Den arkeologiske parken i San Agustín var helt fantastisk! Statuer som er tusenvis av år gamle, med guider som har viet livet sitt til å bevare dem.»

Enten det var i hovedstaden eller i bortgjemte landsbyer, var vandrerhjemmene hun bodde på knutepunkter for kontakter, råd og fellesskap:

Costeño Beach Hostel – Santa Marta

Costeño Beach Hostel, som en gang var en kokosnøttfarm, men nå er et fristed ved jungelstranden nær Tayrona nasjonalpark, var stedet hvor Amy for første gang opplevde magien ved vandrerhjemlivet i Colombia. «Vi satt og pratet ved hengekøyene da noen overhørte oss snakke om Salento og kastet seg inn i samtalen. Du er egentlig aldri alene.»

Karaoke-kvelden gjorde susen. «Vi sang Destiny’s Child, folk jublet, og plutselig utvekslet vi reisetips og Instagram-brukernavn.»

Tips:Delta på hostelarrangementer som karaoke eller velkomstdrinker – de er laget for å hjelpe deg med å møte folk. «Selv om du er sjenert, er det bare å stille opp. Du vil dra derfra med nye venner.»

Amys anbefalinger:

• Gå på tur i Tayrona nasjonalpark
• Lær å surfe med Costeno Social Fundacion
• Ikke gå glipp av karaokekvelden på Costeno Beach Hostel – det er en overgangsrite

Botánico Hostel – Bogotá

I La Candelaria i Bogotá føltes Botánico Hostel som en urban oase. «Oscar, eieren, fortalte meg at bygningen tidligere var et skjulested for Policarpa Salavarrieta, en 22 år gammel kvinnelig revolusjonær. Det var helt utrolig. Alle snakker om Pablo, men det finnes så mange andre historier som er verdt å fortelle.»

Med grønne gårdsrom og rolige hjørner bare noen skritt fra museer og gatekunst var det det perfekte utgangspunktet for å utforske Colombias hovedstad – og dens skjulte historier.

Hun deltok også på en tur ledet av et tidligere gjengmedlem som har snudd livet sitt på hodet og nå viser folk rikdommen i lokalsamfunnet sitt. Dette inkluderte bevaring av kulturelle tradisjoner som brygging av chicha. Vi smakte alle på et glass av den gjærede maisdrikken mens vi hørte historier om hvordan den ble forbudt.

Tips:Spør personalet på vandrerhjemmet om lokalhistorie. Du vil få høre historier som aldri finner veien inn i reiseguidene.

Amys anbefalinger:

• Bytur med BePelican Tours
• Spaser gjennom La Candelaria
• Nyt panoramautsikten fra Monserrate

Los Patios Hostel – Medellín

I Medellín bodde Amy på Los Patios Hostel, som ble kåret tilverdens beste store hostel i 2020 under HOSCAR-utdelingen. «Det er Medellín i full blomst», sa hun. To bygninger fulle av takbarer, salsakurs, kontorfellesskap og lokalsamfunnsdrevne prosjekter.

«I Medellín var jeg med på en frukttur med Capture Colombia Tours og smakte på fire eller fem forskjellige typer pasjonsfrukt som jeg ikke engang visste eksisterte. Colombias fruktutvalg er helt vilt – søtt, surt, saftig og helt ukjent. Det fikk meg til å innse hvor mye av verdens smaker jeg ennå ikke har smakt.»

Vandrerhjemmet satte henne i kontakt med en tur til Comuna 13 ledet av Laura, en lokal innbygger som vokste opp i barrioen. «Hun var ærlig om fortiden, politikken og turismens innvirkning. Ingen skjønnmaling, ingen glorifisering. Det er den typen guide man ønsker seg: noen som forteller sin egen historie.»

Tips:Når du bestiller turer, spør hvem som leder den og om de er fra området. «Hvis de unngår spørsmål om hvor pengene havner, er det et rødt flagg.»

Amys anbefalinger:

• Utforsk Comuna 13
• Spis deg gjennom fruktmarkedsturen
• Fest i fullt monn på festbussen

Hacienda Venecia – Manizales

Hacienda Venecia ligger i Colombias kafferegion og er en gård i drift med et avslappet vandrerhjem i hjertet. «En 16 år gammel barista ved navn Karol ledet kaffekurset vårt. Hun deltar nå i nasjonale konkurranser fordi vandrerhjemmet investerte i å utdanne henne. Det er den typen samfunnsstøtte jeg ønsker å se.»

Amy ble også begeistret for fugletitting i Manizales. «Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer tid i Manizales, det var utrolig! Jeg var med på en kaffetur og matlagingskurs, i tillegg til en fugletur. De ga oss kikkerter og en app for å gjenkjenne fuglesang. Nå lytter jeg etter fuglesang her hjemme i England.»

Tips:Hacienda Venecia er en suksesshistorie innen bærekraft. «De komposterer, resirkulerer og dyrker mye av maten sin selv. Du kan bokstavelig talt smake forskjellen på yoghurten og kaffen. Det er et flott eksempel på hvordan turisme kan støtte lokale økosystemer.»

Coffee Tree Hostel – Salento

I en høyde på 1 900 meter midt i regnskogen tilbrakte Amy noen dager i fjellandsbyen Salento. Det er det perfekte utgangspunktet for å besøke den berømte vokspalmedalen, og stedet ligger i landets kafferegion. Det er mange kaffegårder å velge mellom.

Tips: Ta med gode sko. Colombia strekker seg over tre fjellkjeder, og du vil ofte finne deg selv på vei opp bratte bakker.

Amys anbefalinger:

• Gå på tur i den ikoniske Cocora-dalen med 5to Elemento Tours
• Besøk en lokal kaffegård
• Slapp av ved de varme kildene i Santa Rosa de Cabal

Finca El Maco – San Agustín

Hennes base i San Agustín var Finca El Maco, en fullt bærekraftig øko-lodge. «De dyrker sin egen mat, varmer opp vann med solcellepaneler og bygger til og med tak av tørkede sukkerrørsblader.»

Vandrerhjemmet satte henne i kontakt med en fantastisk guide, Martha Gil, for å utforske den arkeologiske parken som står på UNESCOs verdensarvliste. «Hun ønsket at folk skulle få se Colombias historie, ikke bare Pablo Escobar.» Kontakt henne for å avtale en tur på martica228@gmail.com eller (57) 310-216-4462.

Tips:Bo på steder som innbyr til ettertanke. «Finca El Maco hjalp meg med å lade batteriene. Det er ikke bare miljøvennlig, det er sjelfullt.»

Amys anbefalinger:

• Opplev Andesfjellene
• Bruk Hostelworld-appen til å finne folk å dele transport med
• Mange vandrerhjem har filtrert drikkevann tilgjengelig gratis

El Rio Hostel Buritaca – Frivillig arbeid som betydde noe

En av de mest transformerende delene av Amys reise var frivillig arbeid på El Rio Hostel i Buritaca, et område som har vært rammet av konflikt, der vandrerhjemmet også fungerer som et samfunnssenter. Vandrerhjemmet er et felles initiativ med en stiftelse som støtter 600 lokale barn.

Hun underviste i engelsk og idrett til lokale barn, hvorav mange ikke har tilgang til kroppsøving. «En jente omfavnet meg så snart jeg kom. Vi snakket ikke samme språk, men vi fant tonen gjennom lek og latter.»

Selv om du ikke er frivillig, kan du likevel bidra. «Kjøp en rom og cola på Foundation Wednesdays, så finansierer du 45 minutter med undervisning. I gjennomsnitt selger de over 200 hver uke!» sier Amy. Stedet beviser at man kan ha en fantastisk fest og gjøre en forskjell samtidig.

Tips:Å være frivillig her handler like mye om å gi som om å lære. «De lærer deg opp, involverer deg i workshops og sørger for at du forstår samfunnets behov. Det er ikke bare for syns skyld, det er et ekte partnerskap drevet av et helt team av erfarne ansatte og langvarige frivillige.»

Det store bildet

Amys reise handlet om å forstå Colombia. «Reising har uten tvil innvirkning. Men hvis du setter deg inn i ting, stiller spørsmål og støtter lokale initiativ, kan det være en kraft for det gode.»

Snakk med lokalbefolkningen, oppfordrer hun. Ikke bare guider eller ansatte på vandrerhjemmet, men alle som er villige til å dele. «Noen av mine mest meningsfulle øyeblikk kom fra spontane samtaler. En gang stoppet en mann meg bare for å advare meg om at vesken min sto åpen. En annen brukte en time på å snakke om fugletitting, selv om jeg ikke skulle bestille noen tur. Den slags generøsitet og stolthet over landet sitt endret måten jeg reiser på.»

Tiden hennes på El Rio har inspirert hennes eget frivillighetsarbeid med lokale samfunn i London. «Det minnet meg på at fellesskap starter hjemme.»

Hennes siste råd? «Slutt å nøle og bestill flybilletten din. Colombia har noe for alle: strender, biologisk mangfold, historie, mat, natteliv. Men fremfor alt har det mennesker som ønsker at du skal bli kjent med landet deres. Og når du først har gjort det, vil du aldri se det på samme måte igjen.»